Konsekvensene av mobbing kan også være at den som utsettes for mobbing utvikler fysisk og psykiske plager, skriver Leon Bafondoko (Ap). Line Pevik/trd.by 

Barnehagen og skolen må drive systematisk arbeid mot mobbing

Et enstemmig bystyre vedtok onsdag i forrige uke Handlingsplan mot mobbing, vold og trakassering. Mobbing påvirker skolemiljøet og trivselen til den som blir utsatt for mobbing, et dårlig skolemiljø kan ha negativ påvirkning på faglige prestasjoner i læringsmiljøet.

Konsekvensene av mobbing kan også være at den som utsettes for mobbing utvikler fysisk og psykiske plager. Symptomene på at en elev utsettes for mobbing kan være, skolevegring, vondt i magen, redusert selvfølelse og selvtillit, søvnproblemer, angst og depresjon.

Politisk redaktør Siv Sandvik holder deg oppdatert: Abonner på hennes nyhetsbrev her

Barnehageloven § 41 og Opplæringsloven § 9a-2, gir alle barn og elever rett til et godt psykososialt miljø. Det betyr at barnehagen og skolen er lovpålagt til å fremme et miljø som har positiv virkning på barns mentale og fysiske helse, trivsel og læring.

I oppvekststrategien SteinSaksPapir bruker Trondheim kommune Ingrid Lunds definisjon på mobbing: «Mobbing av barn er handlinger fra voksne og/eller andre barn som krenker barnets opplevelse av å høre til og være en betydningsfull person i fellesskapet.»

En slik forståelse og definisjon av mobbing tar barns subjektive opplevelse av å bli mobbet på alvor. Når et barn blir mobbet, må barnets mening og opplevelse bli anerkjent og tas på alvor av barnehagen og skolen. Barn og unges subjektive opplevelser skal være utgangspunktet for å definere handlinger som mobbing. En slik tilnærming har sitt utgangspunkt i barnekonvensjonens artikkel 12 om barns rett til å bli hørt og tatt på alvor. Dette er også i tråd med dokumentasjon og aktivitetsplikten i Barnehageloven § 42 og Opplæringsloven § 9a-4.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Barn som mobber. Vi må forstå mobbing som komplekse sosiale prosesser som oppstår når angsten for å bli ekskludert og lengselen etter tilhørighet i fellesskapet fører til krenkelser, maktkamp, negative holdninger og sosiale handlinger i fellesskapet.

Mobbing er et sosialt fenomen som ikke kan forenkles til individnivå, men må forstås i et fellesskap-nivå.

Elever som opplever ekskludering og lite tilhørighet i klassefellesskapet kan utrykke følelser som sinne i form av slag, spark, hyling, krenkende ord, selvforakt og krenkende handlinger mot medelever i fellesskapet.

Det er ikke alltid entydig hvem som blir utsatt for mobbing og hvem som står bak krenkelsene, det er fordi mobbing er et dynamisk og ikke statisk sosialt fenomen.

I frykt for å være ensom anstrenger de fleste barn tilsynelatende å være med i leke-fellesskapet, de kan være opptatt av å tilhøre det samme fellesskap med de samme barna som ekskluderer og mobber dem.

En elev som varsler ifra om mobbing og utenforskap, kan også noen ganger oppleve å være inkludert i fellesskapet og være den som mobber andre.

For å avdekke og stoppe mobbing er det derfor nødvendig å undersøke det sosiale styrkeforholdet i fellesskapet der lek og samspill finner sted, ofte må vi se etter og undersøke noe som vi ikke har sett tidligere i det sosiale samspillet.

En effektiv metode for å avdekke mobbing er å være bevisst de barna som er tilskuere rundt situasjonen, og ikke bare være opptatt av selve mobbesituasjonen.

Mobbing er et sosialt fenomen som involverer mange barn, mange er på en eller annen måte involvert i mobbingen som foregår i barnefellesskapet, enten som pådrivere, offer eller tilskuere.

Mobbing er et sosialt fenomen, et fenomen som har noe å gjøre med de sosiale forholdene i barnefellesskapet i barnehagen eller i elevfellesskapet i skolen. Mobbing er krevende å forebygge og håndtere, det er akkurat derfor vi har et behov for Trondheim kommunes nye Handlingsplan mot mobbing, vold og trakassering.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe