Vi kan stille spørsmål ved hva som skjer med de barna som ikke får et ønsket barnehagetilbud når de fyller ett år? Skriver debattantene,  Foto: NTB / Scanpix

Kjære politikere: Det haster med å få to barnehageopptak i året

I Trondheim er det nå hundre barn som står på venteliste for barnehageplass. Hvordan kan Trondheim kommune følge opp intensjonene om tidlig innsats i barnehagen når ikke alle ettåringer får barnehagetilbud? I den siste tiden har det vært gjort kjent gjennom Adresseavisen at mange ettåringer ikke får plass i barnehagen i Trondheim kommune når de fyller ett år. Opptaksreglene og kun ett hovedopptak i året gjør at hundre barn som fyller ett år, nå står på venteliste.

Else Johansen Lyngseth, førstelektor DMMH og Bodil Mørland, førstelektor/ pensjonist, DMMH.  Foto: Privat

Tidlig innsats for barn fra fødsel og gjennom utdanningsløpet i barnehage og skole er et nasjonalt politisk satsingsområde. Hvordan kan Trondheim kommune følge opp intensjonene om tidlig innsats når ikke alle ettåringer får barnehagetilbud? I Adresseavisen 25. september kunne vi lese om Jeppe som er født i januar 2021 og må vente til han er ett år og åtte måneder før han får plass i barnehage i Trondheim med dagens opptaksregler. Fire dager senere leser vi i samme avis at det foregår politisk debatt i kommunen om innføring av to – eller løpende opptak. Dette kan være riktig vei å gå dersom kommunen skal kunne følge opp intensjonen om tidlig innsats for alle barn ved ettårsalder.

LES OGSÅ: Krever to barnehageopptak i året

I offentlige dokumenter forklares tidlig innsats som en innsats tidlig i et barns liv eller når det avdekkes eventuelle utfordringer, som gjør at en ekstra innsats må settes inn uavhengig av barnets alder. I Norge har vi systemer innen helsevesen som ivaretar tidlig innsats for alle barn tidlig i livet, som f.eks. jordmortjeneste og helsestasjon. Disse faginstansene gir oppfølging og veiledning til foreldre og barn fra fødsel og i de første leveårene. Barnehage er en lovfestet rettighet for alle ettåringer her i landet, og det er et pedagogisk tilbud innen tidlig innsats for alle barn. Denne lovfestede retten trådte i kraft i 2009, og stadig flere barn starter dermed i barnehagen ved ettårs alderen.

Betydningen av livslang læring og en best mulig start i livet løftes fram i offentlige føringer, i forskning, i politiske og pedagogiske debatter. Forskning viser at tidlig barnehagestart har en positiv innvirkning på barns sosiale fungering og senere skoleprestasjoner (Andersson, 2008). I Meld. St. 6 (2019–2020, s. 12) forklares tidlig innsats som «et godt pedagogisk tilbud fra tidlig småbarnsalder, at barnehager og skoler arbeider for å forebygge utfordringer, og at tiltak settes inn umiddelbart når utfordringer avdekkes».

LES OGSÅ: Mia (33) vil jobbe – risikerer åtte ekstra måneder hjemme fordi sønnen ikke får barnehage

Tidlig innsats knyttes altså sammen med forebygging som omhandler alle barn. Kvalitativt gode barnehager hvor alle barn opplever seg trygge, sett og inkludert, er et forebyggende tiltak i seg selv. I Kvalitet i barnehagen (St.meld. nr. 41 (2008–2009)) presiseres det blant annet at en god barndom gir et godt fundament for det videre livsløpet. Denne stortingsmeldingen framhever betydningen av god pedagogisk kvalitet på barnehagetilbudet, samt barnehagens mulighet for nært samarbeid med foreldre, helsestasjon, pedagogisk-psykologisk tjeneste og barnevernstjeneste som ledd i forebyggende tiltak.

Tidlig forebyggende innsats kan også innebære tidlig avdekking av vansker, og derved faglig hjelp til barnet og familien. Det kan handle om støtte til språk og kommunikasjon, lek og samspill, motorikk og tilknytning. En god barnehage som ivaretar alle barns behov og utfordringer, vil være i tråd med tidlig innsats. Å jobbe med tidlig innsats krever derfor høyt kvalifisert personale som er bevisste i sine faglige valg, og som evner å se det enkelte barn i barnegruppa og bidrar til å skape et inkluderende miljø.

LES OGSÅ: Mens over hundre barn står i barnehagekø, lar Trondheim være å ta inn nye barn for å spare

Styrking av rammebetingelser er også av stor betydning for å skape et best mulig psykososialt barnehagemiljø. De nye paragrafene 41 og 42 i Barnehageloven understreker at jo tidligere barnehagelærer kan sette i verk tiltak for å sikre et godt barnehagemiljø for alle barn, desto større mulighet er det for å sikre en god psykisk helse hos barna. Dette krever faglig innsikt fra barnehagelærer i å tolke barns verbale og adferdsmessige uttrykk. For eksempel kreves det grundig pedagogisk og etisk kompetanse for å prøve å forstå mulige årsaker til at et barn slår med spaden eller tar spaden fra et annet barn. For å kunne iverksette intensjonen om tidlig innsats, er det nødvendig at våre ettåringer får pedagogisk tilbud i barnehage med barnehagelærere, som med sin fagkompetanse og kunnskap kan følge opp disse intensjonene.

Overgangen fra et kjent hjemmemiljø til ny barnehage kan være utfordrende for mange barn og deres foreldre. Det trengs derfor både tilstrekkelig tid, innlevelse og faglig kompetanse for å støtte det enkelte barnet og foreldrene i denne overgangen. Mange foreldre erfarer at barnehager har bygd seg opp god faglig innsikt på dette området. Samtidig uttrykker flere barnehagelærere at det trengs både grundigere pedagogisk kompetanse og økt personaltetthet.

LES OGSÅ: – Det å måtte skifte barnehage, opplever vi som traumatisk

Vi kan stille spørsmål ved hva som skjer med de barna som ikke får et ønsket barnehagetilbud når de fyller ett år? Vil det medføre stress i familien etter endt permisjonsperiode? Vil det åpne for tilfeldige dagmammaordninger igjen? Det har allerede gått åtte år siden regjeringen foreslo at det skal innføres krav om to barnehageopptak i året (Stortingsmelding nr. 24, Framtidens barnehage 2012- 2013). Enkelte kommuner har allerede innført en slik ordning. Til politikere i Trondheim: Det haster med å innføre to barnehageopptak i året slik at alle kommunens barn får tidlig innsats gjennom barnehagetilbud.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe