Til støtte for sitt syn, har Fosen Vind lent seg på et forskningsmiljø som lenge har hevdet at reinen fint kan beite inne i et vindkraftanlegg. Deres advokater har både latterliggjort og banalisert reindriftas kunnskap og syn, skriver de to forskerne.  Foto: Kim Nygård

En merkedag i samisk rettshistorie: Hva nå?

Hva nå? Spør mange etter at Høyesterett enstemmig slo fast at Storheia og Roan vindkraftverk strider med reindriftssamenes rett til å utøve sin kultur på Fosen. I motsetning til lagmannsretten, mener Høyesterett at ingen kompensasjon kan forhindre et brudd på folkeretten. Dommen er historisk, men den sier ikke noe om det uunngåelige paradokset i saken. De ulovlige anleggene står der allerede.

LES OGSÅ: Fosen-samene vant stort i Høyesterett

Som forskere i urfolksstudier og samfunnspsykologi har vi fulgt saken hele veien gjennom rettssystemet. Veien har vært lang og vanskelig. Noen av reineierne har kjempet i 20 år mot vindkraftplanene, og en hel generasjon har vokst opp med usikkerhet om deres kultur har et livsgrunnlag i framtida. I prosessen har vi forsøkt å forstå hvilke konfliktlinjer og maktforhold som utspiller seg inne i rettslokalene. Her har særlig konflikt rundt kunnskap og ulike virkelighetsforståelser stått sentralt. Mens Fosen Vind har ført frem at reindrifta bør og kan tilpasse seg den grønne omstillingen, har reindrifta holdt fast ved at vindkraftutbyggingen truer deres eksistensgrunnlag. Til støtte for sitt syn, har Fosen Vind lent seg på et forskningsmiljø som lenge har hevdet at reinen fint kan beite inne i et vindkraftanlegg. Deres advokater har både latterliggjort og banalisert reindriftas kunnskap og syn. Samtidig har selskapet forsøkt å så tvil rundt forskning som bekrefter reindriftas egne erfaringer og bekymringer for at konsekvensene av vindkraftutbygging er enorme.

Da lagmannsretten endelig slo fast at vinterbeitene går tapt, begynte saken å bevege seg i reindriftssamenes favør. Likevel mente retten at kompensasjon i form av omfattende vinterfôring kunne forhindre folkerettsbrudd. Det var reineierne uenig i, da tiltaket strider med en reindrift som benytter seg av frie og naturlige beiter. Det var til slutt spørsmålet om foring strider med samisk kulturutøvelse som avgjorde gyldighetsspørsmålet i Høyesterett. Dommen slår fast at lagmannsretten manglet en grundig og forsvarlig vurdering, og at reindriftas syn ikke har blitt hørt.

LES OGSÅ: KOMMENTAR: Historisk dom gir mer makt til samene

Samisk rett til selvbestemmelse må innebære at reindrifta selv må kunne avgjøre om en utbygging eller et tiltak strider med retten til å videreføre reindrifta som samisk kulturbærer. Reindriftas kunnskaper, erfaringer og prioriteringer må være avgjørende i avgjørelser om utbygginger som påvirke den. Høyesterettsdommen i Fosen-saka er uomtvistelig: Eksistensen til den samiske reindriftskulturen kan ikke opprettholdes hvis grunnleggende landområder går tapt. Den slår også fast at retten til kulturutøvelse ikke kan settes til side til fordel for storsamfunnets interesser – uansett hvor «grønn» industrien måtte være.

LES OGSÅ: Hun har kjempa for vindparkene som nå er stempla som ulovlige

For reineierne i Fovsen Njaarke kan full rettferdighet bare oppnås ved at vindturbinene fjernes og at anleggsområdet tilbakeføres så godt det lar seg gjøre. Hvis ikke blir lærdommen at ulovlige byggverk får «amnesti», selv om utbygger tar en overveid risiko når de starter en utbygging som er uavklart i rettssystemet. Hva med ansvaret som ligger hos norske styresmakter som ga konsesjon, og som gikk inn som partshjelp på Fosen Vind sin side i Høyesterett? Der argumenterte de ikke bare for at et menneskerettighetsbrudd ikke har funnet sted, men at Fosen-samene som kollektiv ikke en gang hadde rett til å prøve saken for domstolen. En sannhets- og forsoningskommisjon jobber i skrivende stund med å granske konsekvensene av Norges fornorskingspolitikk ovenfor samene. Det blir vanskelig for kommisjonen å unngå å skrive denne saken inn i den historiske uretten Norge har påført det samiske folk – særlig om vindturbinene blir stående.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe