Trøndelags fylkesordfører Tore O. Sandvik er bekymret for hvordan resten av verden vil takle energikrisen og andre kriser.  Foto: Kim Nygård

Heat or eat? Playstation 5 eller renteøkning til jul?

Energikrisen preger for øyeblikket husholdninger og industri i de fleste industrialiserte land.

I tillegg har de oversjøiske fraktprisene eksplodert, og mangelen på microchiper stanser både bilfabrikker, elektronikk og – for de unge – tilgangen til Playstation 5.

Barkebiller i Canada struper tilgangen til tømmer, som gir kjedereaksjoner med høye priser på trevarer og dyr energi gir økte stålpriser – så bygg og anlegg rammes.

Men tross utfordringene, sitter mange husholdninger igjen med oppsparte midler etter mindre forbruk til reiser, restauranter og tjenester under pandemien. De vestlige økonomiene preges fortsatt av tunge økonomiske stimuli fra myndighetene, så etterspørselen etter forbruksvarer ved inngangen til julehandelen i vesten – er foreløpig skyhøy.

LES OGSÅ: USA ber Russland om ikke å utnytte energikrisen

Kombinasjonen av dette er oppskrift på sterk prisvekst. Mange lurer på om sentralbankene vil sitte stille, eller om de vil sette opp rentene som svar på prisveksten. Det kreves klokskap for å hindre at gleden over at pandemien er over – ikke skal ende i økonomisk kaos.

Det snakkes om «en perfekt storm». Tørken i Taiwan har sinket produksjon av microchiper (trengs mye vann til kjøling). Tørken i Latin-Amerika har rammet strømproduksjonen i noen av de største vannkraftanleggene i verden, men også tørket ut vannveiene som brukes til transport i de store vannsystemene tilknyttet Parana-elven, som ytterligere forsterker krisen i skipstransporten.

Det har ikke blåst så lite på 60 år i England, så de store vindparkene som leverte hele 25 prosent av strømmen i England i fjor, kun står for 7 prosent i år. Brann i et av overføringsanleggene av strøm fra Frankrike, har også rammet tilgangen til elektrisk energi.

Resultatet kjenner vi: Behovet for gass har eksplodert, og med det prisene. 85 prosent av husholdningene i England har naturgass som oppvarming og her om dagen ville en gassoppvarmet dusj i 10 minutter, kostet 180 kroner. I tillegg står gass for om lag 50 prosent av strømproduksjonen i landet.

LES OGSÅ: Vi kan ikke bare skylde på værgudene

Det hjelper også lite at Russland ikke øker eksporten av gass til Europa nevneverdig, tross gode priser – sannsynligvis fordi de ønsker å presse fram endelig godkjenning av den kontroversielle gassrørledningen Nord-Stream 2 til Tyskland.

Konsekvensene er at industrien må rasjonere og flere aktører ikke har råd til å produsere. Gjødselprodusentene er for eksempel noen av de første som må kutte eller stanse produksjonen ved høye gasspriser, noe som har den sideeffekten at det øker prisene for matproduserende bønder og også tilgangen til CO2 som er en sideproduksjon av gjødsel. CO2 som trengs til å produsere tørris til lagring og frakt av mat, til å bedøve dyr til slakt, men også for å få drikke til å sprudle. Mao dyrere mat.

Sterkt økende energipriser rammer også sosialt. Med de prisene som er nå, frykter mange lands myndigheter nå at valget for flere husholdninger står mellom «heat or eat» om vinteren blir kald.

Vi ser det i Kina. Der er frykten fra myndighetene særlig stor for sosialt opprør om folk må slå av strømmen i nord-øst når kulden siger på inn mot vinteren, eller at strømprisene slår for kraftig ut blant folk flest ellers i landet. Derfor er kravet til kraftprodusentene å sikre nok kraft, til betalbare priser for befolkningen. Kina bruker fortsatt mye kull i produksjonen, men krangelen (om Covid) med verdens nest største kull-eksportør, Australia, har medført så store diplomatiske bruduljer, at Australia ikke leverer kull til Kina for øyeblikket – dermed presses prisene ytterligere. Resultatet er rasjonering innen industrien, noe som medfører nedgang i produksjon og færre av de varene Kina leverer til forbrukermarkedene nå i forkant av julehandelen.

Kina har derfor varslet kraftig økning i gassimporten, slik at flere tankere med LNG nå går fra Qatar og østover, framfor til Europa. Noe som øker konkurransen og dermed presset på gassprisene ytterligere.

LES OGSÅ: Politisk strømstyring vil ramme folk flest

I Norge bidrar en nokså tørr sommer og lavere oppdemmet kapasitet etter en kald vinter til at høyere importert strømpris også slår kraftig ut i store deler av landet. Samtidig tjener vi grovt på olje og gasseksporten akkurat nå. Men også vi merker økte priser på trevare og stål innen bygg og anlegg.

Hvor lenge vil «den perfekte stormen» vare? Vil produksjonen av microchip stabilisere seg, slik at bilprodusentene kan komme i gang igjen og guttungen får seg PS 5 til jul? Vil fraktkostnadene gå ned? Hvordan vil forbruket av oppsparte midler fordele seg gjennom julehandelen? Må sparepengene gå til økte energipriser eller får vi julebonanza post-pandemi?

Og hvor lenge vil i så fall sentralbankene se på at prisene stiger før de lager brattere rentestiger?

Det er grunn til, og håp, om at de har is i magen. En skarp renteøkning vil skape store utfordringer for vestlige husholdninger, som raskt vil forplante seg til både service- og tjenestemarkedene som endelig er på vei opp igjen etter pandemien – også her i Norge. Verdensøkonomien er fortsatt ikke ute i smult farvann etter pandemien.

LES OGSÅ: Gigantkabel til Storbritannia vil øke nordmenns strømregning

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe