Landbruket og psykisk helse

Trøndelag Bondelag svarer på Marit S. Kolstads innlegg om landbruket og psykisk helse. Takk for at du ikke gir deg på et så viktig tema, Marit. Det er viktig å sette søkelys på temaet, og det er med oss daglig i bondelaget. Bondelaget er en del av bondens faglige og sosiale nettverk, og vi jobber daglig med områder som er viktig for bonden enten det er økonomiske virkemidler, rovdyr, politisk arbeid, beredskap og sosiale og faglige møteplasser for bonden.

LES OGSÅ: Mattilsynet skal tvangsslakte rundt 300 dyr

Bonden er selvstendig næringsdrivende og er bedriftsleder, har ansvar for dyr, ansatte, jord, skog, bygninger, teknisk utstyr, maskiner, økonomi – og seg selv. Bonden har akkurat som deg og meg ansvar for sin egen fysiske helse og psykiske helse. Det er bare du selv som kjenner om noe ikke fungerer helt som det skal. Enten det er en fot, ryggen, magen eller følelsene dine og det som «sitter i hodet». Det siste er ofte vanskeligere, og for mange er dørstokken høy for å kontakte legen og si at «jeg har det ikke så bra psykisk».

Hva gjør vi for å fange opp de som jobber i landbruket og sliter psykisk? Spurte debattanten i et tidligere innlegg.  Foto: Privat

Det viktigste en gjør er å søke hjelp! Å ha noen rundt seg en kan støtte seg på er viktig, men den medisinske hjelpen får man gjennom fastlegen sin. Dersom en går inn på helsenorge.no og legger inn at man er dyreholder og hvem som skal kontaktes, vil det framkomme i kjernejournalen din om du er blitt akutt syk. Dermed sikrer man at dyra får stell hvis gårdbruker kommer i en situasjon der en ikke kan gjøre rede for seg.

LES OGSÅ: Næringa må rydde opp i eget fjøs

Hos Nasjonalt fagkompetansesenter for landbrukshelse ved arbeidsmedisinsk avdeling hos St. Olavs hospital kan helsetjenesten søke faglig kunnskap om blant annet bønder og psykisk helse. Fagkompetansesenteret gjennomførte nettopp et nordisk fag- og forskningsmøte der psykisk helse i landbruket var et av temaene. For landbruket er det viktig at dette fagkompetansesenteret utvikles videre og får tilført større ressurser.

Bondens egen bedriftshelsetjeneste, Norsk Landbruksrådgiving HMS, bistår ved kriser og sikrer riktig helsetilbud til gårdbrukeren. Det er frivillig for gårdbrukeren om en ønsker medlemskap, men ønsker en å ta vare på egen helse i landbruket, er dette et godt sted å starte.

Telefontjenestene hos Mental Helse og Kirkens SOS er samfunnets lavterskeltilbud for alle, og det er viktig at den som tar imot telefonen fanger opp f.eks. hvilken produksjon bonden har, om nødvendig kontakter Norsk Landbruksrådgiving HMS eller det aktuelle landbrukskontoret slik at dyreholdet kan fanges opp.

Bondelaget har en rolle lokalt gjennom sine medlemsmøter både av sosial og faglig karakter. Nå oppfordres de lokale bondelagene til å gjenoppta sine aktiviteter og skape gode sosiale møteplasser for sine medlemmer. Lokallagsarenaen skal være en trygg og trivelig arena både faglig og kollegialt. Flere lokale bondelag setter psykisk helse på dagsorden. Åpenhet om psykisk helse gir kunnskap både for den som sliter, men også de som står rundt. Vi må tørre å spørre «har du det bra?» og «hvordan går det?», og spør litt ekstra hvis du kjenner at det kan være lurt.

Mattilsynets «Sammen for dyra» sammen med bondelaget, bonde- og småbrukarlaget, Norsk Landbruksrådgiving, Norske Landbrukstjenester, Tine, Nortura, Felleskjøpet, Norgesfôr, Fiskå mølle, andre slakteri, regnskapskontor, Statsforvalteren og kommunene er et nettverk som skal fange opp tidlig før «noe» kan utvikle seg til en dyretragedie.

Vi vil også vise til GodtBondevett.no som er en nettside om psykisk helse i landbruket, nettsiden «Tryggere Sammen» og vår egen hjemmeside hvor det står om Trøndelag Bondelag sin beredskap. Det viktigste vi gjør, er å være gode medmennesker, se hverandre og vite hvem man kontakter dersom krisen er et faktum.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe