Jeger Steinar Einvik opplever at sosiale medier har endret offentlighetens syn på jakt, og at mange jegere får negative tilbakemeldinger når de legger ut bilder.   Foto: Privat

Et bilde på Facebook kan ødelegge jaktopplevelsen

Jakt har svært lange tradisjoner i Norge. Fra tidligere tider som helt nødvendig for å skaffe seg mat, helt opp til i våre dager å fungere mer som rekreasjon, friluftsliv og samspill med en hund man har trent opp for formålet, men også utnyttelse av matressurser først og fremst fra storviltjakten.

SE VILLMARKS PETTER: Etter over 20 år som sportsjournalist vil Petter Rasmus utfordre seg selv med en helt ny oppgave.

Fra min oppvekst på trøndelagskysten var det lite offentlig diskusjon om berettigelsen av det å drive jakt. I de senere år har inntredenen av sosiale medier vært med på å endre offentlighetens syn på det å drive med jakt, først og fremst småviltjakt. Det er blitt slik at man kvier seg for å legge ut bilder av det man har skutt, å dele en fin naturopplevelse med sine «venner» på sosiale medier kan medføre ubehag og negative kommentarer, som gjør at hele opplevelsen blir ødelagt. Mange slutter derfor med dette, og det kan være helt greit. Viktigere er følelsen man kan sitte igjen med etter slike «seanser», at man kan kjenne på en slags «man skulle skamme seg»-følelse fordi man har skutt noen ryper på jakt. Lirypa har vært på den såkalte «rødlista» med arter som kan bli truet/er truet med utryddelse. Den er tatt bort fra denne lista igjen, fordi det er godt dokumentert at bestanden av lirype har kommet opp på et «akseptabelt» nivå igjen i de senere år. Det er svært mange faktorer som påvirker bestanden av lirypa, jakt er ikke dokumentert som en av de faktorene som betyr mest.

LES OGSÅ: Barnehager var med på jakt: – De fleste barna er nysgjerrige og har lyst til å være med på slakting

Jakt på storvilt som elg, hjort, villrein og rådyr virker å være mindre kontroversielt. Når det gjelder småviltjakt, har det også vært en slags «tæring etter næring»- tenkning i ganske mange år nå. Dette kan skje etter for eksempel rypetellinger som gir grunnlag for dagskvoter i mange terreng. Dette sikrer at det ikke skytes «for mye» i et område hvor bestanden er alt for lav. Det er i midlertid beheftet usikkerheter med slike tellinger, avhengig av vær under tellingene, kvalitet på hunder som brukes, etc.

Den rådende tankegang er i midlertid at et slikt system er det beste for å sikre en bærekraftig beskatning av den arten flest jegere vil jakte på, nemlig lirypa. Mange jegere hevder i midlertid at slike dagskvoter for hvor mange fugl man kan skyte har lite for seg, og i alle fall ikke har noe å si for bestanden. Data har vist at de fleste jegere ikke klarer å skyte dagskvoten uansett, og at de mest effektive jegerne kan skyte langt flere enn hva dagskvoten tilsier. Uansett har man holdt fast på dagskvoter i de fleste terreng, i alle fall i offentlig regi. I forhold til opinionen tror jeg det er lurt å opprettholde dette systemet med dagskvoter.

LES OGSÅ: Økte bestander av rype og skogsfugl – Statskog åpner jaktområder

Hva så med denne opplevelsen av økende jaktmotstand i befolkningen, spesielt rettet mot småviltjegere, er det noe man kan gjøre med dette? Jeg har ikke noe klart svar på dette, men man trenger kanskje ikke legge ut bilder av fangsten hver eneste gang man er på jakt, da dette kan trigge følelser hos mange som ikke er glad for at slik aktivitet i det hele tatt foregår. Det er mulig å komme hverandre i møte hvis man tar litt hensyn. Jeg tror at vi jegere står oss best på å oppføre oss ikke bare når vi er på jakt, men også i måten man omgås på sosiale medier ETTER at man har vært på jakt. De fleste jegerne(om ikke alle) setter mest pris på opplevelsen med å være ute i naturen, på samspillet med hunden sin, med gode venner, det sosiale man opplever på hytta/i teltet, og slike ting. Det er for de fleste fint at noe fangst blir med hjem, men jeg kan med hånden på hjertet si at det ikke er det viktigste for de aller fleste jegerne jeg kjenner. Så kan publiseringen på nettet (hvis man føler et behov for å dele med andre) mer dreie seg om denne fine opplevelsen man har hatt snarere enn hvor mange ryper som er skutt. Dessuten bilder med høstfarger på tar seg bedre ut enn en død orrhane eller fem.

Med dette ønsker jeg alle sammen fortsatt flotte opplevelser i høstfjellet.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe