Som rutebilsjåfør er det ikke noen god følelse å stadig komme for sent inn til en holdeplass der folk står og kikker på klokken, skriver debattanten.  Foto: Vegard Eggen

Anbud i kollektivtransporten er en rasering av jobber

På oppdrag fra fylkeskommunen utlyste AtB i 2017 et anbud for busstrafikken i Stor-Trondheim. Vy (Tidligere Nettbuss) og Tide vant anbudskonkurransen, og i 2019 var det oppstart for det nye kollektivtilbudet i Trondheim. Det ble behov for en større administrasjon og mange flere bussjåfører.

LES OGSÅ: Jeg ser fram til kjøre bussen uten hjerte i halsen

Vi måtte lære oss å betjene nye busser, og de nye rutene måtte komme på plass. Etter litt oppstartsproblemer kom vi inn i det, og ting begynte å fungere. Det tok litt tid før jeg skjønte hvordan hverdagene ville bli – og hva vi hadde tapt.

Flere av rutene hadde knappe kjøretider med passeringstidspunkt det viste seg umulig å overholde. Vi sjåfører skrev avviksmeldinger, og noe ble justert og bedret. Nå i høst ble kjøretidene ytterligere minimert, noe som fører til at det blir vanskeligere å holde rutene. For liten kjøretid spiser opp reguleringstiden. Hvor mye væske du får i deg, må reguleres i forhold til om du får tid til å gå på do. Toalettbesøk kan være prekært når du er forsinket.

Det hadde ikke gjort så mye om du kunne regulere tiden på neste endeholdeplass. Slik det er lagt opp nå, risikerer du å ta med deg tidstapet videre gjennom skiftet og dagen. Selv om dette er en stillesittende jobb, er den krevende. Mister du fokus et øyeblikk med ansvar for så mange mennesker, kan det få fatale følger. Det å ha noen minutter for å hente seg inn på endeholdeplass, er nødvendig.

LES OGSÅ: Kaller AtB inn på teppet

Et annet stressmoment er at vi i dag har en rekke bytter mellom ulike busser og avløserbiler, i motsetning til tidligere hvor vi betjente en eller høyst to busser, i løpet av en dag. Stadig møter vi hindringer langs kjøreruten som veiarbeid, dårlig veibane, vi blir liggende bak syklister/rulleskigåere osv. Om vi ikke har mulighet til å ta igjen tapt tid, går ikke regnestykket opp.

Som rutebilsjåfør er det ikke noen god følelse å stadig komme for sent inn til en holdeplass der folk står og kikker på klokken. Nå har vi bare veier, men om ikke lenge er vinteren her med de utfordringene som kommer når det blir glatt. Farten må reduseres for trygg kjøring, som igjen fører til flere forsinkelser.

Når du jobber i en heltidsstilling som hver dag oppleves stressende, gjør det noe med både kropp og psyke. Det kan på sikt være direkte helseskadelig. Vi jobber i et serviceyrke og møter mange mennesker med ulike behov og utfordringer. Nok tid er en forutsetning for å gjøre en god jobb.

LES OGSÅ: Krever rapport fra AtB om taxibråk - tar ikke selvkritikk

LES OGSÅ: Trøndertaxi tar over skoleskyss i Stjørdal

Et annet aspekt ved anbudet er manglende prioritering av et godt arbeidsmiljø. Vi har rett og slett mistet det sosiale samværet med kollegaene våre. Kantinen, som før var et samlingspunkt, har nå blitt stille. De fleste pauser er i dag henlagt til en hvilebu på endeholdeplassen på de ulike rutene. Der nyter man sin medbrakte mat i ensomhet. Kollegaer møtes når vi avløser hverandre på bussen, ellers må det skje på fritiden. Hvor betydningsfullt det sosiale er for arbeidsmiljøet, merker man først når man ikke har det lenger.

Dette er ikke noen kritikk av bedriften hvor jeg er ansatt. Hadde de ikke deltatt i anbudskonkurransen, ville ikke avdelingen eksistert i dag. For å oppfylle kriteriene som lå til grunn for anbudet, og dermed komme med en søknad, hadde det ikke spilt noen rolle hvem som gikk seirende ut av det.

Et anbud skal være så kostnadseffektivt som mulig, og priser i forhold til drift må skjæres ned til det minimale. Selvfølgelig må rutetrafikk være lønnsom, men man må også spørre seg – til hvilken pris? Bussjåføryrket er blitt mindre attraktivt, og antall sjåfører som ønsker å bli på arbeidsplassen fram til pensjonsalderen, vil trolig synke. Sykefraværet er økende og flere søker seg til andre yrker. Dette anbudet varer fram til 2029. Er denne arbeidshverdagen kommet for å bli, der sjåførenes helse og trivsel er kommet så langt ned på prioriteringslisten?

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe