Partiet Norkalottfolket gjorde et brakvalg under sametingsvalget. Det kan få stor betydning for samepolitikken fremover, skriver innleggsforfatteren.  Foto: Nordkalottfolket

Vi blir stadig flere samer

Vi blir stadig flere som kjenner på en samisk identitet. Folk strømmer til det samiske valgmanntallet. Det får betydning for både samisk politikk og identitet. Samtidig som pressen vender lyskasterne mot Jonas og Trygve ved Hurdalssjøen, går en viktig debatt etter sametingsvalget. Det nye partiet Nordkalottfolket opplevde et valgskred. Partiet har blitt Sametingets nest største parti. Partiets enorme vekst utgjør en aldri så liten sametings-revolusjon. Nordkalottfolkets viktigste sak er at man innenfor den samiske minoriteten, bør ha mer likestilling av samisk og norsk.

LES OGSÅ: Rekordvalg for Maja Kristine Jåma

Dette reiser flere viktige og interessante spørsmål: Er den samiske minoriteten for lukket og innadvendt? Hvordan bør forholdet være til den norske majoriteten, og til norsk språk? Er man en B-same dersom man ikke behersker samisk? Nordkalottfolkets vekst synliggjør en viktig og stadig mer påtrengende konfliktlinje innenfor den samiske minoriteten.

Én måte å definere seg som same, er å registrere seg i det samiske valgmanntallet. For å melde seg inn her, må man:

  • ha samisk som hjemmespråk
  • ha hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk, eller
  • er barn av personer i manntallet.

Med en slik forståelse av å være samisk, er det mulig å være same uten å selv snakke samisk. For egen del var mine oldeforeldre samiske, og de fikk banket inn norsk som språk under den hardhendte fornorskingspolitikken nordpå. Etter hvert turte de ikke snakke språket på skolen, og de lærte at samisk språk og kultur var noe å skamme seg over. Vi er etter hvert mange etterkommere som føler det naturlig å anerkjenne denne viktige arven. Vi er en del av det samiske manntallet, selv om vi verken går med kofte eller snakker samisk.

LES OGSÅ: Knallvalg for Nordkalottfolket

I dag er det færre som skammer seg over sitt samiske opphav. Mange snakker om en samisk oppvåkning her til lands. Sametinget så dagens lys i 1989, og de siste tjue årene har antall samer doblet seg. Når jeg her sier antallet samer, snakker jeg altså om registrerte i det samiske valgmanntallet. Økningen har vært særlig sterk de siste årene: Bare fra 2019 til i dag har det samiske valgmanntallet økt med mer enn ti prosent.

Nå er det over 20 000 personer registrert her. Mange av de som har registrert seg de siste årene, har neppe en ensartet samisk identitet. Mange føler seg kanskje først og fremst norsk, dernest samisk. Men økningen i det samiske valgmanntallet, kan likevel få politisk betydning i Sametinget. De norsktalende samene utgjør nå en klar blokk gjennom partiet Nordkalottfolket, som fikk 19 prosent av stemmene.

– Jeg tror dette er starten på noe helt nytt i sametingspolitikken. Dette er starten på å få bort alle tabuene som er forbundet med å være norsk same som har vært gjennom en hard fornorskingsperiode, sa Toril Bakken Kåven i Nordkalottfolket til NRK etter valgskredet. Resultatene ses på som et klart signal om at det ønskes en annen kurs i samepolitikken fra Sametinget.

Hva forklarer den sterke veksten til Nordkalottfolket? Her kan det være mange forklaringer. Nordkalottfolkets leder forklarer det selv med at norsktalende samer føler seg som annenrangs i den samiske minoriteten.

En annen viktig grunn, tror jeg skyldes den sterke økningen av innmeldte i det samiske valgmanntallet. Økningen av innmeldte her, gjør at det aldri har vært så mange samer som har stemt i noe sametingsvalg som i år. Når valgmanntallet stiger så kraftig, får man antagelig flere som ikke er like engasjerte i at samisk språk skal ha forrang i forhold til norsk.

I takt med Nordkalottfolkets vekst og nye makt i Sametinget, tror jeg dette får stor betydning for samepolitikken i årene som kommer. Det blir en sterkere konfliktlinje mellom de som ønsker likestilling mellom norsktalende og samisktalende samer. Dette vil føre til en sterkere debatt i årene som kommer om hva det vil si å være samisk. Det vil også ha betydning for hvilke prioriteringer storsamfunnet har overfor den samiske minoriteten.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe