Vi som bor i Trondheim er heldige som har kommunaldirektør Morten Wolden og hans team under pandemien. Godt jobba alle sammen! SKriver debattanten.  Foto: Privat

Trondheim kommune og pandemien: Wolden er tillitvekkende uten store ord og fakter

I et radiointervju uttalte tidligere kommunedirektør og vaksineringssjef i Trondheim, Helge Garåsen, at han var og er svært fornøyd med at innbyggerne lojalt hadde fulgt myndighetenes oppfordringer og påbud slik at smittetallene har vært, og er svært lave i Trondheim.

LES OGSÅ: Tusen takk til alle frivillige under pandemien

Jeg mener at vi som innbyggere også skal være fornøyd med administrasjonen i kommunen med kommunaldirektør Morten Wolden i spissen sin håndtering av pandemien. Wolden har på en tillitvekkende måte orientert innbyggerne gjennom media uten å bruke store ord og fakter. Et enkelt og lett tilgjengelig budskap som er blitt oppfattet, og innbyggerne har forholdt seg til det. Derfor har smittetallene stort sett vært lave i Trondheim. Når det har dukket opp smitteutbrudd, har det effektivt blitt slått ned av et svært dyktig smittesporingsteam. Også det sjakktrekket med å engasjere tidligere politifolk for å passe på at karantenereglene har blitt fulgt, har også vist seg svært effektivt. God ledelse skaper en god organisasjon.

LES OGSÅ: Nå leder Trondheim an i vaksineringen

Vi som bor i Trondheim er heldige som har kommunaldirektør Morten Wolden og hans team. Godt jobba alle sammen! skriver debattanten.   Foto: Morten Antonsen

Som pensjonist bosatt på Brøset, har Trondheim vært en god by å bo i under pandemien. For oss som lever et stille og fredelig A4- liv ute i bydelene, har stort sett livet gått sin vante gang, uten de største utfordringer, har vært en tur ut så å si daglig. De utfordringene vi har hatt, har vært til å leve med. Alle våre kontakter som lege, tannlege med mer har fungert helt greit, treningssentret har vært oppe unntatt i den første tiden da «alt» var stengt. Kultur har det blitt lite av, men vi var i teatret under pandemien og fikk sett Marianne Meløys fornøyelige monolog «Bunnlinjan». Kontakt med familien har fungert fint, alle høytider og merkedager har vært feiret som vanlig.

Personlig er jeg ikke særlig bekymret av meg, å leve er ikke risikofritt. Men for mange andre har det sikkert vært tøffere. Jeg har på ingen måte vært sosialt isolert, besøkt kjøpesentre og serveringssteder på dagtid, har ikke behov for «uteliv» på kveld og nattetid. At en ikke kunne reise til Gran Canaria på etterjulsvinteren i år, eller tatt oss en eller annen tur til Sverige nå under pandemien, det får en tåle. Tur til Sverige blir det heller ikke så lenge det er politi og militær på grensen. Det vil jeg ikke utsette meg for. Nitid kontroll på grensen er noe vi som bor i Norden, ikke er vant med og heller ikke ønsker. Slik kontroll er på grenser mellom land vi ikke ønsker å sammenligne oss med. Men det er ingen menneskerett å kunne reise akkurat som det passer seg til enhver tid.

Har hele tiden prøvd å følge råd og pålegg fra myndigheten, det har ikke alltid vært like lett. Mange innfløkte regler, særlig om sosial kontakt. Men jeg har stort sett vært lovlydig, men liker svært lite å bruke munnbind. Det har bare blitt brukt når det har vært påbudt, ellers i liten grad. Betrakter munnbind mer som symbolpolitikk, de lærde strides om nyttigheten av det. Munnbind er godt synlig og lett for myndighetene å se om befolkningen følger deres pålegg.

Utpå vårparten kom det en hyggelig SMS fra kommunen. Nå var det min tur til å bli vaksinert, det var bare å logge seg inn for å bestille time. Denne gang skulle jeg for en gangs skyld følge myndighetenes råd og vaksinere meg for å være solidarisk med resten av befolkningen! Jeg fikk den dag og det tidspunkt som passet meg best. Og det var bare å møte opp på gamle postterminalen. Der gikk alt på skinner, et helt strømlinjet opplegg som står til terningkast 6. Så midt i mai var jeg fullvaksinert og kunne glad og fornøyd møte koronaen på en tryggere måte.

Ferja til Fosen har gått etter rutetabellen hele tiden, så hytta på Fosen har vært lett tilgjengelig under hele pandemien, unntatt påsken 2020, men det var heller ikke noe stort problem. I media har vi under pandemien fått inntrykk av at det bare er sykepleiere og lærere som har jobbet. De har sikkert stått på som bare det, men jeg vil også slå et slag for alle i transportsektoren. Disse hverdagsheltene både i person- og godstransport, de har ikke kunnet ha mye til hjemmekontor. Uten dem i arbeid hadde det blitt lite varer i butikkene og folket har ikke kommet seg dit de ønsket.

Men hvor er pandemien? Jeg har bodd i Trondheim i nesten 60 år og kjenner svært mange i denne byen. Jeg har også hatt kontakt og snakket med mange av disse under pandemien. Ingen har vært smittet, og de fleste av disse igjen kjenner ingen som er smittet. Så hvem er blitt smittet, i hvert fall ingen jeg kjenner. Nå som pandemien går mot slutten, så får jeg håpe at i år blir det igjen som sluttscenen i filmen «Love Actually», der folk strålende møtes til julefeiring, en rørende scene om menneskelig kontakt, det er noe å se frem til. Til slutt: Vi som bor i Trondheim er heldige som har kommunaldirektør Morten Wolden og hans team. Godt jobba alle sammen!

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe