Foreldre, ansatte og eiere har reagert sterkt på at Storberget-utvalget vil begrense foreldrenes mulighet til å velge barnehage for sine egne barn, skriver elderen for Private barnehagers landsforbund, Anne Linboe.  Foto: Privat

Katastrofevarsel for kvaliteten og mangfoldet i barnehagesektoren

I den pågående høringen om fremtidig finansiering av private barnehager varsler administrasjonen i Trondheim kommune støtte til en modell som er konstruert på feilaktige premisser. Utfallet kan bli en katastrofe for kvaliteten og mangfoldet i barnehagesektoren. Storberget-utvalgets rapport om fremtidig finansiering av private barnehager som ble offentliggjort i juni, og deretter sendt på høring, har skapt stor uro i barnehagesektoren.

LES OGSÅ: – Vi har fått mange henvendelser fra ansatte i private barnehager. Det lytter vi til

Foreldre, ansatte og eiere har reagert sterkt på at Storberget-utvalget vil begrense foreldrenes mulighet til å velge barnehage for sine egne barn og fjerne all forutsigbarhet for ansatte og eiere i private barnehager. Forslaget setter i spill kvaliteten og mangfoldet i sektoren som er bygget opp siden barnehageforliket. Det setter i spill gode barnehager som barn og foreldre er glade i. Det setter i spill høy tilfredshet hos ansatte og foreldre. Og det setter i spill arbeidsvilkårene, arbeidsplassene og livsverkene til ansatte og eiere i private barnehager.

LES OGSÅ: – Vi vil gå konkurs og de minste barnehagene vil forsvinne først

Storberget-utvalgets flertall bygger fremtidens barnehagesektor på ustø grunn. Premissene for endringene de foreslår bygger på et avslappet forhold til virkeligheten. Et sentralt premiss er påstander om superprofitt i private barnehager. Riktignok har Velferdstjenesteutvalget (NOU 2020:13) gjort analyser som viser at lønnsomheten for noen barnehager, er for høy. Men analysene som er gjort før innføringen av nye normer for bemanningstetthet og pedagogtetthet, viser også at 41 prosent av barnehagene hadde lav lønnsomhet og at 21 prosent hadde normal lønnsomhet. Storberget-utvalget har lagt avgjørende vekt på at 39 prosent av barnehagene hadde høy lønnsomhet.

Etter innføringen av nye normer har driftsmarginene blitt likere og lavere i alle typer private barnehager. I 2019 hadde ordinære private barnehager i gjennomsnitt et overskudd på 2,2 prosent. Over 34 prosent av barnehagene gikk i underskudd. Et annet sentralt premiss for forslaget til finansieringsmodell, som kommunedirektøren i Trondheim støtter, er at «kommunen har plikt til å finansiere et visst antall plasser i private barnehager til evig tid», og at private barnehager er skjermet for nedgang i barnetall.

Med det utgangspunktet vil Storberget-utvalget gi kommunene anledning til å redusere antall plasser i private barnehager uavhengig av hvilke plasser familiene etterspør, og dermed overprøve foreldrenes valg av barnehage. Dette henger ikke på greip. Virkeligheten er at private barnehager ikke får tilskudd for flere barn enn det antallet barn som går i barnehagen. Dersom foreldrene ikke har tillit til barnehagen og heller ikke vil sende barna sine dit, så får barnehagen heller ikke tilskudd.

Statistikk fra Utdanningsdirektoratet viser dessuten at både kommunale og private barnehager skalerer ned sin drift når det blir færre barn. I perioden 2017–2020 har blitt 4 510 færre barnehageplasser i kommunale barnehager og 4 473 færre barnehageplasser i private barnehager. Fremtidens finansiering av private barnehager må sikre fortsatt full barnehagedekning, høyere og jevnere kvalitet i tilbudet til barna, gode lønns- og arbeidsvilkår til de ansatte og et stort mangfold av barnehager. Det vil mislykkes totalt om flertallet i Storberget-utvalget og kommunedirektøren i Trondheim får det som de vil.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe