Forskning kan godt gjenbruke gamle kilder og data, og det er til og med, som Rolf Grankvist gjør, innafor å henvise til dem. Men forskning handler om revisjon, nytenking og å komme fram til forklaringer som er i samsvar også med nytt kildemateriale, skriver Axel Christoffersen.   Foto: Morten Antonsen

Olav Tryggvason som bygrunnlegger

Historiker og kårkaill Rolf Grankvist er uenig i at Olav Tryggvason er blitt degradert som byen grunnlegger. Det har jeg full respekt for, men det har lite for seg å henvise til hva Grethe Authén Blom og Jørn Sandnes, begge nestorer i norsk historie, mente om den saken i 1997, for forskningen har faktisk gått videre siden den gang, det arkeologiske faktamaterialet og forskningen på det har dessuten vokst betydelig både i kvantitet og kvalitet.

LES OGSÅ: Han var grunnlegger av Trondheim

Derfor er jeg ikke alene om degraderingen av Olav Tryggvason som «bygrunnlegger»: Det som historikere og arkeologer kunne enes om i 1997 må selvfølgelig vurderes i lys av det som er kommet frem av nytt kildemateriale og nye forskningsresultater siden den gang.

Jeg har forsøkt å gjøre oversiktlig rede for dette i boken «Under Trondheim», og kan naturlig nok ikke gjengi dette her. Det korte av det lange er imidlertid at dersom en legger til grunn det omforente kriteriet om at en historisk by må være organisert i en tett, regulert bebyggelse med bofaste innbyggere som i hovedsak drev med handel og håndverk, ja da er Trondheim etablert som en bymessig bebyggelse allerede i 2. halvdel av 900-tallet.

Hva begrunner denne påstanden? Allerede tidlig på 1990-tallet ble det godtgjort at det fantes en organisert bebyggelse langs den lavvannede bukta som troligvis er Snorres omtalte «Skipakrok». Denne bebyggelsen er anlagt etter et system av fysisk avgrensede, langsmale parseller på hvilke det er blitt anlagt store sand- og leirterrasser, og på disse er det reist helårs bebodde laftehus med ildsteder og sovebenker langs veggene. Treverk i flere av terrassene og hus som var anlagt på dem er både karbon- og årringdatert til perioden ca 890-980.

Flere av husene som er reist i «kaupstaden» på 1000-tallet brukte dessuten gjenbrukstømmer fra en eldre bebyggelse. Dette gjenbrukstømmeret er felt i perioden 950-1000, noe er enda eldre, men hovedparten er felt i perioden 960-980. Mer av denne typen organisert bebyggelse kom frem under «Klemenskirkegravningene». Hvordan harmonerer eksistensen av en slik planmessig organisert bebyggelsen med tydelige spor etter organisert, profesjonelt håndverk og vareutveksling anlagt engang omkring midten av 900-tallet eller noen tiår senere, med de sparsomme og mye yngre skriftlige kildene som er hovedkilden til den tradisjonelle oppfatningen av Olav Tryggvason som byens grunnlegger?

Der nye data kommer, frem må selv Blom, Sandnes og for den saks skyld undertegnede anno 1997 gi tapt. Forskning kan godt gjenbruke gamle kilder og data, og det er til og med, som Rolf Grankvist gjør, innafor å henvise til dem. Men forskning handler om revisjon, nytenking og å komme fram til forklaringer som er i samsvar også med nytt kildemateriale samt oppdatert forskning på området (Olav Tryggvasons rolle i eldre norsk historie er også under revurdering).

Å tviholde på gamle, hevdvunne oppfatninger, uansett hvor troverdige de har vært, bringer hverken fortiden eller fremtiden videre.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe