Foto: Shutterstock

God psykisk helse skapes gjennom relasjoner

Han sitter foran meg. Even på 10 år. Briller. Joggebukse. Ser ukomfortabel ut. Ved siden av sitter storebror. Tilsynelatende vellykket. Kjekk, flotte klær og fremstår påfallende komfortabel. Like bortenfor sitter mor og far. Far, solbrun og muskuløs. Mor, noe sliten og kraftløs i sin fremtoning. Jeg ser tilbake på Even. Han ser ned. Jeg spør han: Hvorfor tenker du at dere er kommet hit i dag? Han ser forsiktig opp. Han er stille lenge før han svarer: «Vi er her for å forandre på meg.»

LES OGSÅ: KRONIKK: Helsepersonell må også oppføre seg som folk

Evens beskrivelse representerer dessverre heller regelen enn unntaket. Helse- og omsorgstjenestenes preges av en tilnærming som forenkler, fremfor å inkludere. En tilnærming som gjør at menneskelige utfordringer blir sett på som feil hos individet og som kun kan løses av eksperter. Eksperter, som ikke ser på miljøet rundt en person. Eksperter som ikke inkluderer de potensielt store relasjonelle ressursene som en del av løsningen. En tilnærming som gjør at pasienten blir alene med skammen og ansvaret.

Even ser ned igjen. Han ser skamfull ut. Ikke så rart. Han er problemet. Den som skal forandres. Den som forstyrrer familiens lykke. Jo, han ser definitivt skamfull ut. Og alene. I skammen er vi alle alene.

LES OGSÅ: #minvalgkampsak: En ny regjering må ta studentene på alvor

Tilnærminger som forenkler istedenfor å inkludere har tatt helse- og omsorgstjenestene våre med storm. Noe som er lett å forstå. Det gir korte og avgrensede kurs og utdanninger, og letter terapeutenes arbeid. Men denne måten å jobbe på anerkjenner i liten grad menneskets relasjoner som en avgjørende del av hjelpetilbudet. Relasjonene blir sett på som «støy» som forstyrrer behandlingen og/eller forskningen. Slike måter å møte folk på handler ofte om å endre uhensiktsmessige tankemønstre. En grunnleggende idé om at det meste den hjelpesøkende tenker er feil. Endres tankene forsvinner problemet. Vi vil imidlertid hevde at det meste av det våre klienter tenker er korrekt, tatt i betraktning de kompliserte livene de lever.

LES OGSÅ: Jonas Skybakmoen: Ungdommer har alltid vært ulykkelige. Fagfolk må hjelpe dem som sliter mest.

Å avgrense menneskers vansker til å handle om tankemønstre eller andre enkeltstående faktorer er forenkling av kompleksitet i sin mest uheldige form. Menneskers liv er komplekse, og vansker lar seg sjeldent avgrense til et spesifikt område. Menneskers kompleksitet kan ikke forstås uten at informasjon om kontekst og relasjoner inkluderes. Informasjon som bidrar til å gi et helhetlig bilde av det komplekse livet mennesker lever. Informasjon som i dag ofte ofres til fordel for helse- og omsorgstjenestenes forenklinger og blikk for utilstrekkeligheter. Utilstrekkeligheter som telles, journalføres og danner utgangspunktet for en senere diagnostisering.

Det er på tide å ta et oppgjør med sykeliggjøring og individuell diagnostikk som svaret på menneskers kompleksitet. Mennesker lever sine liv i relasjon til andre. De påvirker og de påvirkes. Individet må derfor ses i samspill med omgivelsene og utfordringene folk har bør løses innen det sosiale og relasjonelle systemet hvor de lever. Paradoksalt nok ser vi likevel stadige kutt av relasjonelle tiltak, som familieterapi og nettverksmøter. Våre politikere må sørge for at fremtidens helse- og omsorgstjenester får spesialistkompetanse på relasjonelt arbeid. En kompetanse som i dag best ivaretas av familieterapeuter.

Politisk redaktør Siv Sandvik følger valgkampen tett. Abonner på hennes nyhetsbrev her!