Natt til tirsdag ble det klart at både Hege Bae Nyholt og hennes kollega fra det gamle nordfylket, Hanne Lise Fahsing, er inne. Det betyr at Rødt-politikere skal sette seg på trønderbenken for første gang.  Foto: DAVID ENGMO

Rødt-Hege er historisk: «Når jeg setter meg på trønderbenken ... skal jeg ikke sitte stille!»

På Stortinget skal jeg jobbe, påvirke, representere fylket mitt, både de som har stemt på meg og de som ikke har gjort det. Det er en ære og et privilegium, men det betyr også forpliktelser. En politiker skal være en folkets tjener, ikke en folkets hersker.

Jeg har gått til valg på Rødts program, og det inneholder masse glimrende politikk. Sammen med gode Rødt-kolleger vil jeg kjempe for et rausere samfunn med mindre forskjeller, med et mer rettferdig skattesystem, og en framtidsretta og rettferdig miljø- og klimapolitikk som mine barn vil kunne takke, eller i det minste anerkjenne meg for. Stortingsperiodene er bare fire år, men mange av vedtakene vi gjør har effekt mye lenger enn det. Det håper jeg egentlig alle på Stortinget tenker på hver eneste dag.

Sammen med mine kolleger på trønderbenken håper jeg å kunne bidra til at Trøndelag blir et enda bedre sted å leve. Rødt vil kjempe for større overføringer til kommunene, økt satsing på jernbane og bedre vedlikehold av infrastrukturen. Vi vil også gjøre det vi kan for å forhindre flere naturødeleggende vindturbin-utbygginger, både i Midt-Norge og ellers i landet.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Rødt er et parlamentarisk politisk parti, men ikke bare det. Rødt er også en folkebevegelse. Skal politikken og parlamentet bety noe for folk, må vi som sitter og bestemmer lytte til folk og folkebevegelser. Og jeg vil være en lyttende politiker. Jeg vil være en folkevalgt som representerer fagbevegelsen, kvinnebevegelsen, miljøbevegelsen og alle som kjemper for et mer rettferdig samfunn.

For rettferdighet kan det ikke bli for mye av, og både globalt, nasjonalt og lokalt er det en del å gå på her. Rødts slagord i valgkampen har vært kamp mot Forskjells-Norge, men vi har også en forskjells-verden, og skal vi sikre ei trygg framtid for barn i både Børsa og Bhutan må vi tenke lokalt og globalt på samme tid. For det er loddrett feil at det vi i Norge gjør for å redusere klimautslipp eller jobbe for fred ikke betyr noe i den store sammenhengen. Sånn tenker den som har nok med seg sjøl. Men noen kan, må og skal gå foran for å endre et defekt system, og den muligheten har vi faktisk her i landet. Og jeg mener faktisk at kapitalismen med sin veksttvang og sine kriser er et defekt system, som bare overlever så lenge det er noen eller noe som kan utbyttes. Dette systemet kan vi ikke fortsette med.

Rødt er det partiet på Stortinget som tydeligst peker på at klimakrisa er et systemproblem, og som tydeligst sier at vi trenger et veritabelt systemskifte før vi går tom for planet. Det forplikter, og det motiverer meg.

Men politikken er konkret, eller det muliges kunst, som en prøyssisk diktator en gang konstaterte. Og i de neste fire årene er det noen saker jeg vil kjempe spesielt hardt for:

  • Jeg vil jobbe hardt for at penger bevilga til helse, velferd og oppvekst ikke skal ende opp i postkasser på Guernsey og Cayman Islands. Barnehager, barnevern, omsorg og alle andre helse- og oppveksttjenester som er finansiert av fellesskapet skal også være styrt av fellesskapet.
  • Tannhelse er også helse. Jeg klarer ikke å forstå hvorfor tennene ikke regnes som en del av kroppen i Norge. Jeg vil slåss for gratis tannhelse, og jeg vil finansiere det ved å reversere de skattelettelsene den forrige regjeringa ga til de som trengte det minst.
  • Vi må slutte å leite etter mer olje og gass. Dette er noe de fleste egentlig skjønner. Vi trenger ikke en sluttdato for norsk oljeproduksjon, vi trenger en startdato for å legge om kursen. Rødt går inn for en rettferdig klimapolitikk. Staten må ta ansvar for at kompetente arbeidere i oljetilknytta næringer ikke skal omstilles til arbeidsledighet, men forbli like nyttige og viktige for verdiskapinga som de har vært til nå. Og avgifter på oljeprodukter må betales tilbake til folket på en sånn måte at de fleste tjener på det, mens de som forurenser mest må betale mest.
  • Og jeg vil også jobbe for en ny utenrikspolitikk. EØS-avtalen er en importkanal for avdemokratisering, liberalisering og kommersialisering av hele samfunnet. Internasjonal handel er viktig, også for Norge, men jeg mener høyrepolitikk faktisk ikke er noe vi trenger å importere. Rødt er også strekt kritiske til NATOs imperialistiske kriger langt fra den Nord-Atlanteren alliansen var ment å beskytte, og ønsker en annen forsvarspolitikk. Å skrive under på FNs atomvåpenforbud bør være et minimum av hva et nytt flertall i den såkalte fredsnasjonen Norge bør kunne få til på kort sikt. På lengre sikt bør vi skaffe oss en forsvarspolitikk som ikke innebærer å rigge forsvaret for bombing av andre land i stedet for å forsvare vårt eget.

I Rødt liker vi å si at vi er et parti av, for og med vanlige folk. Jeg identifiserer meg med det, og regner mine personlige erfaringer som en del av mine kvalifikasjoner. Stortingspolitikere lever privilegerte liv, og jeg tror det er bra å ha med seg noen erfaringer fra tider da livet har vært vanskelig. Jeg veit hvordan det er å fortvile over å ikke ha råd til strømregninga på grunn av stram familieøkonomi. Jeg veit hvordan det er å ha en ekkel klump i magen fordi jeg ikke rekker over alt jeg burde på jobb i barnehagen fordi bemanninga er for lav, og oppgavene for mange. Jeg veit hvordan det er å være pårørende i kritiske familiesituasjoner. Disse erfaringene kommer til å være med meg til Oslo, og påvirke hvilke saker jeg vil løfte og engasjere meg i.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe