Alt i alt mener jeg det er viktig å ta opp den gode dialogen, som tidligere har vist seg å være svært nyttig for studiebyen. Vi kan ikke peke på hverandre i all fremtid, skriver debattanten i sitt svar til Anne Borg og Trond Åm.  Foto: Adresseavisen

Fadderukene har kommet for å bli

De siste ukene har debatten om fadderukene gått livlig, senest aktualisert av Venstres Trond Åm med tilsvar av NTNU-rektor Anne Borg. I kommentarfeltene er det ingen tvil om at fadderuker engasjerer, og tilsynelatende berører veldig mange som bor i sentrumsnære områder. Tendensen viser uansett at antall studenter vil øke i årene fremover, og at fadderuker er noe som også i årene fremover vil prege byen vår. Spørsmålet er imidlertid om vi skal fortsette med en meningsløs pekelek mellom politikere, studenter og universitet – eller om vi skal ta opp den gode dialogen som har vært grunnleggende viktig for at Trondheim har blitt Norges beste studieby. En studieby hvor mange trives.

LES OGSÅ: Ansvar er ikke det samme som skyld

Under koronapandemien ble behovet for dialog mellom kommune, utdanningsinstitusjoner, studentfrivillighet og Studentsamskipnaden intensivert. Selv om jeg vil være den første til å si at vi gjerne kunne stilt opp enda tidligere for studentene under pandemien, mener jeg likevel at dialogen har vært viktig – både knyttet til dialog og kommunikasjon av tiltak mot studentpopulasjonen.

Mye av denne dialogen har også foregått i Trondheim studentråd, et rådgivende organ for bystyret med medlemmer fra studentorganisasjoner, kommuneadministrasjon, studentdemokratiet, studentsamskipnaden med flere. Det er nettopp slike arenaer vi må ta i bruk fremover for å løfte problemstillinger knyttet til fadderuker, studenter, og det å skape godt samboerskap mellom ulike grupper i byen vår. Så hvis det kommer en invitasjon, Anne Borg, håper jeg dere ønsker å stille.

LES TERJE EIDSVÅG: Deltagjengen på fest

LES OGSÅ: – Det er psykisk terror det som foregår på Møllenberg

Videre tror jeg også at utfordringer med fadderuker, festing og bomiljø må løses på ulike nivå. På institusjonsnivå hos NTNU kan man for eksempel velge å legge tydeligere forventninger om hvordan fadderukene skal foregå, mot at man gir ulike fordeler i retur. Større felles arrangementer kunne for eksempel vært en mulighet, i tillegg til dagens opplegg på immatrikuleringen. Men jeg mener uansett at linjeforeningene skal ha den viktigste rollen i fadderukene, siden frivilligheten er noe av det som definerer Trondheim som studieby.

På lokalt nivå i bydelene er det interessant å følge opp tiltak som Møllenberg-prosjektet, og hvilke følger det får. Når dette prosjektet fylles med innhold, som etter hvert skal iverksettes, får man forhåpentligvis svar på om dette er noe som kan overføres til andre bynære områder. Et annet lokalt tiltak jeg har tro på, er å opprette flere møteplasser mellom studenter og andre innbyggere i bydelene. Dette kan for eksempel være en «pop-up»-festival i gata, en pub drevet av folk i lokalmiljøet, eller andre aktiviteter som bygger fellesskap og tilhørighet. Hvordan møtene skal foregå, er uansett ikke det viktigste. Det viktige er at man oppnår et fellesskap og ønske om et godt bomiljø for alle gruppe. Der man tar hensyn til hverandre og skaper rom for alle.

Alt i alt mener jeg det er viktig å ta opp den gode dialogen, som tidligere har vist seg å være svært nyttig for studiebyen. Vi kan ikke peke på hverandre i all fremtid. Når Trondheim er på sitt beste kan vi med stolthet kalle oss Nordens beste studieby.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe