Jeg utfordrer politikere til å finne andre ordninger som stimulerer til mer delt omsorg – i stedet for å skrote en ordning uten gode alternativer, skriver mor etter SV-utspill i valgdebatten i NRK og Adresseavisen.  Foto: Privat

Kontantstøtten er ingen båt – det er en livbøye

I torsdagens debatt sammenligner SVs Siv Furunes kontantstøtten med å gi noen tilgang til båt når det er bygd bro. Men 7500 kroner i måneden er ingen båt – det er en livbøye.

SE HELE DEBATTEN FRA BYSCENEN: Valgdebatt med NRK og Adressa

LES OGSÅ: – Hvis du skal se én valgdebatt i år, så er det denne

Nær sagt alle motstandere av kontantstøtten sier variasjoner av at «kvinner holdes hjemme» og «barna holdes hjemme fra barnehagen». Denne holdningen, eller ideologiske overbevisningen, er etter mitt syn like umoderne som de hevder kontantstøtten er.

LES OGSÅ: Må vite mer før vi premierer barnefødsler

For er det virkelig utenkelig at kvinner tar et valg om å være «hjemme» basert på forskning og barnets behov – og selvstendig kommet frem til at dette er riktig i en begrenset periode av småbarnstiden? I en spørreundersøkelse utført av Nav i 2016, svarer kun 23 prosent at de ønsker kun barnehage som tilsynsordning for ettåringen, men dette øker til 82 prosent for toåringen (Kjersti M. Østbakken). Foreldre vil jobbe – men vi vil også oppleve barnets andre leveår.

Motstandere av kontantstøtten hevder at den er uforenlig med likestilling og integrering. I den NHO-bestilte rapporten «Likestilling og framtidens familiepolitikk» fra 2016 skiller forfatterne Julian V. Johnsen og Katrine V. Løken mellom en familiepolitikk som stimulerer til å bruke tid med barna, og familiepolitikk som stimulerer til «at barneoppdragelsen i større grad skal utføres av andre enn mor». Hvis man ønsker sistnevnte, anbefales det å kutte kontantstøtten. Flere forslag er å åpne opp for å bytte fellesdelen av permisjonen mot tidlig barnehagestart, sikre tilgang til barnepass utover vanlig arbeidstid og subsidiere tjenester som henting og levering i barnehagen. Er dette fremtiden for mødre i likestillingens navn?

Rapporten konkluderer imidlertid også med at det på lang sikt ikke finnes tydelige konsekvenser for arbeidskarrieren for mødre som har barn som starter i 3-årsalderen kontra 1-2 år. Hvis dette stemmer, synes jeg likestillingsargumentet har lav gyldighet. Sett i sammenheng med at norske kvinner får færre barn og ofte også senere, ser jeg argumentet som primært pisk mot å velge annerledes. Vi skal gjerne gå i takt når vi har blitt mødre. Hvis ikke, er du «lenket til kjøkkenet».

Kanskje må vi rett og slett se på hvordan vi definerer eller måler likestilling. Ester Lorentzen skrev nylig i Klassekampen (08.09.21) at hvis vi ikke er villige til å se på andre løsninger, «viser vi at det er et svært snevert sett med valg en kvinne kan ta om hun skal regnes som likestilt og frigjort. Når likestilling kun måles i arbeidsdeltakelse, snakker vi i realiteten bare om en ny form for konformitet».

Uten familiepolitiske ordninger som kontantstøtten kan få tillate seg å utsette barnehagestart. Selv med kontantstøtten er det for de fleste et stort gap mellom tidligere lønn og kontantstøttens 7500 kr./mnd. – men den bidrar til at man holder hodet over vann. Etter mitt syn er kontantstøtten ikke et utdatert «båt for bro»-tiltak, men for familier med alminnelig økonomi heller en livbøye i en periode på maksimalt elleve måneder.

Jeg utfordrer politikere til å finne andre ordninger som stimulerer til mer delt omsorg – i stedet for å skrote en ordning uten gode alternativer, med barn som potensielt tapende part. Ventestøtten er ikke et bedre alternativ og gjør tidlig barnehage i praksis obligatorisk for «vanlige folk».

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe