Det er mye som har skjedd i de ulike fagene de siste årene, likevel er noen av læremidlene som brukes hos de yngste elevene så gamle at de har dansk-norske titler og mangler særnorske bokstaver som Æ og Ø, skriver debattantene.   Foto: PRIVAT

Det ryker fra kopimaskinen i norsk skole


#min valg kamp sak

Politikerne har sine valgkampsaker. Hva er din? Send innlegg til debatt@adresseavisen.no.


#minvalgkampsak: nye læremidler

Skolestart og blanke ark. Nytt klasserom. Ny lærer. Ny læreplan. Lærebøker fra 1999. Dette er realiteten for elever og lærere i norsk grunnskole i dag. Å ha sin egen lærebok, med eget boktrekk, med sitt eget navn på, er en god følelse. Bla nysgjerrig i boka, drømme seg bort i bilder og ord. Det er noe eget ved det å speile seg selv i en lærebok! Å speile seg i en lærebok fra 1999 blir derimot vanskelig, når eksemplene som brukes er Kjersti Grini og Leif Ove Andsnes. Der bilder og relevante eksempler kan være en spennende inngang til faget, så kan utdaterte lærebøker ha motsatt effekt.

Politisk redaktør Siv Sandvik følger valgkampen tett. Abonner på hennes nyhetsbrev her!

Virkeligheten er at lærere har etterspurt oppdaterte lærebøker i årevis. Lærebøkene er på markedet, men økonomien strekker ikke til, skriver Siri Denstad Langlo i dette innlegget, sammen med kollega Trond Iversen.   Foto: PRIVAT

Da læreplanen ble fornyet i 2020, kom bærekraft inn som et sentralt tema. Klimautfordringene vi står ovenfor regnes som en av de største globale utfordringene i vår tid. Lærebøkene i norsk skole er fra en annen tid. Gjennom lærebøker i naturfag skal elevene jobbe med klimastatistikk fra 90-tallet og får servert ukritiske fremstillinger om at olje er en ressurs uten noen form for negative konsekvenser. Det er mye som har skjedd i de ulike fagene de siste årene, likevel er noen av læremidlene som brukes hos de yngste elevene så gamle at de har dansk-norske titler og mangler særnorske bokstaver som Æ og Ø. I ren frustrasjon over manglende prioritering av relevante læremidler, er det stadig flere lærere som bruker sine egne penger på lærebøker og hjelpemidler.

Det er skolen og lærerne som skal bestemme hvilke lærebøker som er best for elevene, ikke kommuneøkonomien. I dag har vi ikke denne valgfriheten, skriver Trond Iversen.   Foto: PRIVAT

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

En lærebok er et viktig arbeidsverktøy for både eleven og læreren. Den skal ivareta læreplanens overordnede del, tverrfaglige tema, kjerneelementer og kompetansemål. Den skal legge til rette for undring, utforsking, mestring, kunnskap og læreglede. I klasserommet, i skolegården, rundt middagsbordet. Innholdet i en lærebok er skrevet og kvalitetssikret av de som kan det best, pedagoger, forfattere og redaktører. Undervisningsoppleggene er prøvd ut i klasserom, deretter justert og endret. En god lærebok gir læreren anledning til å tilpasse opplæringen til den enkelte elev uavhengig av faglige og sosiale forutsetninger. En god lærebok lar eleven fordype seg i fagstoffet i sitt eget tempo.

LES #MINVALGKAMPSAK: Det er ikke bare å knipse og forvente at alle skal jobbe heltid

Regjeringen er tydelige på at et samfunn i endring krever en skole som fornyer seg og regjeringen stiller strenge krav til lærerne om at undervisningen skal være innholdsrik og relevant for elevene. Virkeligheten er at lærere har etterspurt oppdaterte lærebøker i årevis. Lærebøkene er på markedet, men økonomien strekker ikke til. Innholdet i en lærebok fra 90-tallet, stemmer verken med læreplanen, pensum til nasjonale prøver eller PISA. Læreren må finne lærestoffet andre steder. Derfor klippes, limes, googles og kopieres det over en lav sko. Å skulle lage aktuelle undervisningsopplegg krever tid, erfaring og bred kompetanse. Elevene er derfor prisgitt lærerens arbeidskapasitet i en ellers travel arbeidshverdag.

Elevens læringsprosess er en kombinasjon av å lese, lytte, skrive, snakke, samtale, reflektere og repetere. Å kunne bruke alle sansene i læreprosessen er viktig. Men på grunn av manglende ressurser, kjøper mange kommuner inn digitale læremidler som skal erstatte læreboka. Dette er ikke et valg basert på pedagogikk og metodefrihet, men et spørsmål om økonomi og en overdreven tro på teknologi. Antallet iPader, chromebooks og smartboards på den enkelte skole, har nå blitt et mål for kvalitet.

Ingen lærere ønsker seg lærebøker fra 1999. Manglende tilgang på oppdaterte lærebøker i norsk skole handler utelukkende om kommuneøkonomi og politiske prioriteringer. Utdanningsforbundet krever at alle elever skal ha tilgang på oppdaterte læremidler, både digitale og tradisjonelle lærebøker. Det er skolen og lærerne som skal bestemme hvilke lærebøker som er best for elevene, ikke kommuneøkonomien. I dag har vi ikke denne valgfriheten.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe