Sammenligning mellom vegetarianere og fritt spisende er som å sammenligne vanlige folk og ideologer, skriver medisinprofessoren i dette innlegget.  Foto: Privat

Kjøttdebatt og politikk

Knut Morten Skagen, styreleder i Legenes klimaaksjon skriver 2. september 2021 et motinnlegg i debatten om inntak av kjøtt. Innlegget er greit, men omhandler hovedsakelig klima. Han konkluderer med at vi skal følge de nasjonale retningslinjer, noe jeg er enig i. Imidlertid glemmer han at vi også har et globalt ansvar. I forbindelse med klimaskifte kan vi forvente en folkevandring, vesentlig større enn flyktningstrømmen i dag, og som også medfører matmangel. Her må alle land bidra. I Norge er ca. to prosent dyrket mark egnet for gressproduksjon og beitemark. Dette er vi forpliktet til å spesialisere, men ikke ved redusert dyrehushold.

LES OGSÅ: Jeg gråter for bonden – og jeg gråter for dyra

Hva er dokumentert om folkehelse og inntak av kjøtt? Den mangler i alle fall sikkerheten i bevisene. Det skilles lite mellom begrepene rødt kjøtt, bearbeidet kjøtt og kjøtt fra vilt og annet. Vegetarianere har sin ideologi og veganere kombinert med tro. Sammenligning mellom vegetarianere og fritt spisende er som å sammenligne vanlige folk og ideologer, noe det ofte ikke er redegjort for statistisk.

Verdens helseorganisasjon (WHO) konkluderer med at bearbeidet kjøtt kan fremkalle kreft, spesielt i tykktarmen, og andre livsstilssykdommer, men med stor usikkerhet angående friskt rødt kjøtt. I etterkant av en internasjonal workshop i Oslo i november 2013 publiserte alle foredragsholderne en «State of the art»-artikkel i tidsskriftet «Meat Science». Det var vanskelig å finne sikre forskjeller i forekomst av tarmkreft hos vegetarianere og kjøttspisere. Det vises til at samer som spiser mye rødt reinsdyrkjøtt, har lavere forekomst av tarmkreft enn referansepopulasjonen fra samme region.

LES OGSÅ: Jeg gråt da jeg leste NRK-reportasjen om bonden Kåre

Lav forekomst foreligger også i de fleste afrikanske land og i Sør-Sentral Asia. Kreft er en livsstilssykdom spesielt i de vestlige land. Det ser ut som genetiske faktorer er avgjørende og følger den «indoeuropeiske» folkevandring. Denne prosessen begynte med innføringen av kveg på de euroasiatiske steppene en gang rundt 5 200 år f.Kr. og førte til en ny form for kultur og levevis. Våre gener begynte imidlertid sin tilpassing (evolusjon) for 200 000 år siden med naturlig føde kombinert med jakt og fiske.

De fleste nyere undersøkelser er gjort i USA og Europa, og de viser stort sett at livsstilssykdommer har en sammenheng med inntak av kjøtt og ikke plantebasert protein, mens undersøkelser fra asiatiske land viser det motsatte. I de mest refererte undersøkelsene er kroppsvekt, kultur og sosioøkonomisk status ikke angitt, og vi har ikke bevis for at kalori-like kostregimer gir forskjellig resultat. Menneskelig statistisk heterogenitet (mangfold), spesielt kulturelle forskjeller, gjør det derfor vanskelig og gi sikre svar.

LES OGSÅ: Rødt kjøtt er en viktig del av klimaløsningen

Sammenlignet med mange andre land i den vestlige verden har Norge et moderat kjøttforbruk. Matforsyningsstatistikk fra FNs mat- og landbruksorganisasjon viser at forbruk av kjøtt i Sverige, Danmark og Storbritannia er noe høyere enn i Norge (om lag 10 kg mer per person per år). Blant landene som topper statistikken er USA og Australia med et forbruk nærmere 45 kg høyere årlig enn her til lands. Likevel har vi vært blant de landene med høyest forekomst av tykktarmskreft, men noe fallende.

I denne diskusjonen må vi også tenke evolusjonært. Evolusjonen er et fagfelt med basis i den største naturvitenskapelig forskning. Evolusjonen er derfor ikke noe vi tror på, det er noe vi forstår. Inntak av en viss mengde av et næringsstoff kan defineres som optimal. Både et større og et mindre inntak enn det optimale kan gi økt risiko for visse sykdommer.

Man kan si at våre gener er fanget i et metabolsk fengsel designet av evolusjonen. Våre forpliktelser ved fremtidens befolkningsøking, folkevandring, matmangel og sykdom er større enn marginale forskjeller mellom kjøtt og plantebasert protein. For mye kaloririk mat og overvekt er verdens største årsak til kreft og andre livsstilssykdommer og mindre sannsynlig rent kjøtt.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe