Jo, du kan stole på de norske kostrådene

I Adresseavisens artikkelserie om de norske kostrådene handlet tirsdagens artikkel om melk. Det som må være et forsøk på å kaste et kritisk blikk på de gjennomarbeidede kostrådene faller på stengrunn når hele saken bygges opp av en case med hovedbudskap: «Det funker for meg». For hvem trenger forskning så lenge alt føles bedre bare man kutter ut melk og gluten?

Ernæring er en vitenskap det for lengst har blitt legitimt for alle å mene noe om. Vi bombarderes av ufaglærte tips og råd, ikke minst i sosiale medier, og nå kan vi dessverre lese om noen av dem i en artikkelserie i flere av landets største aviser.

Etterlatt inntrykk i den nyeste saken er at det er ubetydelig å drikke melk – ja, det kan til og med være lurt å kutte melk fra kostholdet sitt. Det sier jo tross alt både en forsker fra Harvard og en lege som jobber for å fremme et vegansk kosthold. At de norske kostrådene anbefaler melk basert på en objektiv vurdering av den samlede internasjonale forskningen på kosthold og helse drukner dessverre i et sammensurium av myter og personlige tanker rundt hvilke kostholdsendringer som fører til hva.

Helsedirektoratets imøtegåelse av påstandene er nærmest gjemt bort i en faktaboks nederst i artikkelen. Det er synd at artikkelen gir uttrykk for en faglig uenighet når fakta er at de aller fleste med høyere utdannelse i ernæring stiller seg bak de norske kostrådene.

Det norske kostrådet anbefaler et daglig inntak av magre meieriprodukter, videre spesifisert til tre porsjoner. Som divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Linda Granlund, påpeker, bidrar meieriproduktene til at vi får i oss nok av blant annet kalsium, vitamin B12 og jod. Sammen med hvit saltvannsfisk er også melk og meieriprodukter de største blant svært få gode kilder til jod i kostholdet vårt. Dette er dessuten to matvaregrupper nordmenn stadig spiser mindre av, ifølge utviklingen i norsk kosthold.

I motsetning til hva man kan få inntrykk av i artikkelen uttrykker mange fagfolk bekymring for denne utviklingen, nettopp på grunn av hvilke konsekvenser et for lavt inntak av jod kan ha å si for gravide, ammende og de som planlegger å bli gravide.

Selv om lederen av Helsepersonell for et plantebasert kosthold, Tanja Kalchenko, mener man bare kan bytte ut melk med plantedrikk, nevner hun ikke at det er få alternative plantedrikker på det norske markedet som inneholder jod. Dessuten er det fortsatt urovekkende mange unge kvinner som ikke kjenner til hvorfor de i det hele tatt bør få i seg nok av dette næringsstoffet. Dette betyr ikke at man utelukkende må spise hvit fisk eller meieriprodukter for å få i seg jod (eller noen andre næringsstoffer), men når det er et så betydelig folkehelseproblem, er det mildt sagt oppsiktsvekkende at en som kaller seg helsepersonell så lett avviser en stor, enkel, billig, næringsrik og lett tilgjengelig kilde til jod som melk.

At vi har høy forekomst av beinbrudd i Norge, betyr ikke at det er likegyldig hvorvidt vi drikker melk eller ikke. Tvert imot er melk den største kilden til kalsium, og kalsium er viktig for å bevare skjelettet. Oppsummert forskning viser at det er god dokumentasjon for at det å spise meieriprodukter er med på å bygge sterke ben. Med andre ord, det kan være lurt å følge kostrådet om et daglig inntak av magre meieriprodukter. Etter vår mening er det ikke en diskusjon rundt de forskningsbaserte kostrådene vi har behov for, men snarere å forene alle gode krefter for å hjelpe folk å etterleve disse.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe