Det stemmer dessverre ikke, slik Maren Grøthe (Sp) skriver i Adresseavisen, at norsk, rødt kjøtt er «en viktig del av klimaløsningen.», svarer styreleder i Legenes klimaaksjon.   Foto: Adresseavisen

Mindre kjøtt gir en friskere befolkning på en friskere planet

Det vil være en stor fordel både for norsk klimafotavtrykk og folkehelse om nordmenn spiste mindre rødt kjøtt, og mer fisk, belgfrukter, nøtter og grønt. Så enkelt og så vanskelig er det. Det skal heller ikke så mye til for å utgjøre en forskjell. Dersom hele befolkningen fulgte Helsedirektoratets kostråd, og i tillegg handlet større andel norske matvarer, kunne norsk jordbruk kuttet klimagasser tilsvarende 2,9 millioner tonn CO₂ innen 2030.

LES OGSÅ: Jeg gråter for bonden – og jeg gråter for dyra

Dersom jordbruket klarer å tilpasse seg en slik endring, vil selvforsyningsgraden vår øke. Det vil si at vi kan redusere kjøttforbruket, redusere klimagassutslipp, og samtidig bli mindre avhengig av import fra utlandet. Alt dette er grundig beskrevet i Miljødirektoratets rapport Klimakur 2030.

Dersom hele befolkningen fulgte Helsedirektoratets kostråd, ville det også bli en stor gevinst for folkehelsen. Helsedirektoratet publiserte i 2016 en rapport om nettopp dette temaet. De fant at kostholdsendring i tråd med deres anbefalinger vil gi «gjennomsnittsnordmannen» to ekstra leveår. Samfunnsgevinsten verdsettes til over 150 milliarder kroner årlig.

Dette er ikke en radikal endring i kostholdsvaner. Nordmenn rådes til å ikke spise mer enn 500 gram rødt kjøtt hver uke. Danmark har i sine reviderte anbefalinger redusert dette tallet til 350 gram. Miljødirektoratet har regnet ut at et gjennomsnittlig norsk inntak av rødt kjøtt på 333 gram per uke kan gi reduksjon i klimagassutslipp tilsvarende 4,7 millioner CO₂. Det gir nesten ti prosent kutt i landets utslipp, bare ved at befolkningen spiser sunnere.

LES OGSÅ: Jeg gråt da jeg leste NRK-reportasjen om bonden Kåre

Bak disse tallene ligger det selvfølgelig kompliserte politiske og økologiske realiteter. En signifikant reduksjon i kjøttforbruk vil føre til at noen må legge ned og andre legge om drift, med de menneskelige og sosiale konsekvenser det fører med seg. Reduksjon i antall beitedyr har umiddelbart negative konsekvenser for kulturlandskap og naturmangfold. Dette er blant flere hensyn som må vurderes og balanseres mot det som likevel må gjøres fort; en reduksjon av klimagassutslipp til null.

Så det stemmer dessverre ikke, slik Maren Grøthe (Sp) skriver i Adresseavisen 31. august, at norsk, rødt kjøtt er «en viktig del av klimaløsningen.» Alle klimagassutslipp må kuttes, overalt. Et lavere kjøttkonsum hos nordmenn flest er bedre for befolkningens og planetens helse. Om du tar dyrevelferd inn i beregningen blir fordelene enda flere.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe