Innleggsforfatteren mener Gustav Witzøe har fått ufortjent mye kritikk etter utspillet hans om formuesskatten. Selv foreslår han heller å øke selskapsskatten.  Foto: Morten Antonsen

Forslag til løsning om formuesskatten

Et utspill fra laksekongen Gustav Witzøe har nok en gang satt fokus på formuesskatten og som vanlig har dette medført en flom av usakligheter fra den politiske venstresiden. Det kan nesten synes som om en av landets fremste gründere og største skattebetalere ikke skal være meningsberettiget?

LES OGSÅ: Rødt: Kapitalister som får vondt i champagnebudsjettet sitt må ikke få diktere norsk

I dette bildet var det derfor en stor glede å lese Adressa den 11. august, der var det to oppslag som virkelig var godt egnet til å belyse noen av de uheldige konsekvensene ved formuesskatten: Innlegget av Mikal Langseth (Selbuhus) og intervjuet av Arild Sand (Leiv Sand AS). Begge representerer veldrevne familiebedrifter som er av stor betydning for sine respektive lokalsamfunn, og det finnes ingen saklig grunn til å betvile de fakta som her fremkommer: Formuesskatten er en direkte bremsesko for bedriftenes utvikling, og er som sådan både frustrerende og demotiverende for bedriftseierne. Den velkjente metaforen om at «det er den som har skoene på, som vet hvor den trykker» gjelder i høyeste grad i denne saken også.

LES OGSÅ: NTNU-professor: Lakseoppdretter som skatteflyktning?

Og i denne debatten må vi altså plages med professorer som har resonnert seg så langt ut på viddene at de vil fremholde at verken Sand eller Langseth skjønner sin egen situasjon! Sjefen i Norsk Industri og tidligere statssekretær for en Ap-regjering, Stein Lier-Hansen, har delt politikerne i to grupper relatert til formuesskatten: De som forstår det og de som ikke forstår noe som helst. Her kan en trygt legge til at i den siste gruppen er det mange som slettes ikke vill forstå det heller, deriblant Jonas Gahr Støre. Støre er blant de relativt få som selv har «skoene på» (formuende) og selvfølgelig forstår han de uheldige sidene ved formuesskatten. Likevel velger han å argumentere som han gjør. Forklaringen på dette er åpenbar, det er her snakk om ren politisk opportunisme: Det gjelder å tekkes flertallet.

Dette er forståelig, men etterlater nå like fullt et litt ubehagelig spørsmål: Hvordan står det egentlig til med integriteten hos vår kommende statsminister? Nå står de rødgrønne for tur, og de snakker varmt om næringsutvikling, men i praksis vil de doble skadevirkningen som formuesskatten medfører. I debatten om formuesskatten blir det alltid hevdet at den er så viktig for velferden, en påstand som neppe er riktig. Men dersom vi likevel legger dette til grunn, vil jeg fremme et helt konkret forslag:

Øk selskapsskatten med én prosent og fjern hele formuesskatten! En slik løsning vil rent skattemessig bety en stor forenkling samtidig som den vil øke statens inntekter. De store børsnoterte selskapene vil neppe applaudere forslaget, men for eierne av små og mellomstore bedrifter vil dette være en klar fordel. Det er ikke så ille å betale skatt fra en inntekt som faktisk foreligger.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe