Jeg flyttet til en oase av trær. Nå er nesten alle borte

I vakkert høstvær kom jeg til Trondheim for å bo i nærheten av familien. Solen skinte fra knallblå himmel, plenene var irrgrønne. Trær var spredt over et stort område, trimmet og fint vedlikeholdt. Jeg var kommet til et parkområde, og her skulle jeg bo resten av livet. Det føltes utrolig vakkert og fint. Syntes jeg hadde vært heldig som hadde fått leilighet i en så bra bydel. Nå over to år etter er mange flotte trær borte – veldig mange, nesten alle. Å fjerne grønne oaser – trær som har brukt år på å vokse seg frem – i byer og tettsteder, er det motsatte av hva som bør gjøres.

LES OGSÅ: De vandaliserer marka vår

Det har gjort meg vondt å se naturens underverker bli meid ned, at store blokker har tatt trærnes plass. Trondheim er Norges tredje største by. Byer og folk trenger trær, gater og store bomaskiner er det nok av. Fremtiden skapes av oss alle, og best der livsmiljøet er godt og gir stimulanser for kropp og sjel hos barn og voksne. Miljøet rundt oss og den sosiale arven som vi skal formidle videre til dem som bærer våre gener, er en av våre viktigste livsoppgaver.

Det vi ikke bør rasere ned for fote i verdens betongørkener, er livets trær – bokstavelig talt. De eies ikke av et bystyre, et utvalg eller en komité. De eies av dem som puster og lever – virker og spaserer i nærområdene sine. Av mennesker som bor i tette klynger, der solen vanskelig titter frem. Av byborgere som trenger et sted å sette seg ned utendørs, et sted å hvile i frisk luft. Et sted der små barn kan stabbe omkring og besteforeldre kan hvile trette ben. Et sted til å lese og til å strikke, til å sitte og se og tenke. Et sted til å spise lunsj ute i det fine været – for unge og gamle. Et sted til å nyte livet i grønne omgivelser i eget selskap eller i samvær med andre.

LES OGSÅ: Kommunal kriminalitet?

Vi blir ikke færre i nærmiljøene våre – vi blir flere, mange flere. Vi trenger oasene og trærne som renser luften og gir hvile til trette byøyne. Folk bør få bestemme over grøntarealer i eget boligstrøk. Det er verken du eller jeg som avgjør, men vi i våre nærmiljø. Samfunn har ikke råd til å rasere grønne områder – verken lokalt eller globalt. I det grønne skiftet bør regelen heller være – plant et tre – der det er mulig. Hvorfor ikke bygge flere grønne områder på hustakene der naturen ikke er lett tilgjengelig for alle, der det er trangt om plassen ellers. Det grønne skiftet bør være rettesnor i lokale miljøer og i den vide verden.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe