Innleggsforfatteren kan ikke få fullrost Levanger sykehus for måten han ble tatt imot og behandlet på da han ble akutt dårlig.  Foto: Privat

Tusen takk, Levanger sykehus!

Som eksiltrønder er jeg innimellom hjemme i Skogn for å beholde godfølelsen av hjemplassen. Det trengs når man bor langt borte. Denne gangen var det min søsters bursdag vi skulle feire som fikk meg på hjemtrakter.

LES OGSÅ: Fritt frem for private med sugerør ned i kassa til lokalsykehuset ditt?

Forhistorien her er at jeg har en hjerteklaff som sviktet meg i vinter. Og tro meg, når den ikke fungerer, så føler du deg ikke mye sprek. Omtalte klaff ble operert ved UNN (Universitetssykehuset i Nord-Norge) på starten av sommeren. Ifølge de som har sett på sånt før, var operasjonen vellykket. Problemet var et par vanlige bivirkninger som kom en god stund etterpå, faktisk ble de mer og mer merkbare da det nærmet seg trøndelagstur. (Ingen av disse bivirkningene hadde jeg fått noe særlig informasjon om etter operasjonen).

I Adressa 14. juni slår Ingvild Kjerkol det fast: Hun og Arbeiderpartiet ønsker å fjerne pasientrettigheten fritt behandlingsvalg.

De siste dagene før reisen nedover vurderte jeg om jeg skulle dra i det store og hele. Hva kunne (ville) de gjøre om det ble behov for hjelp? Hva ville skje dersom jeg fikk behov for akutt hjelp? Allerede på Gardermoen måtte jeg bare innse at det ikke var noen vei utenom, og det ble nødvendig å kontakte legevakta på Levanger. De var villig til å ta imot meg for en sjekk da vi ankom Trøndelag, så kjøreturen fra Værnes gikk direkte til legevakta.

Som turist var jeg litt usikker på hvor mye sykehuset ville gjøre før de ba meg reise hjem til der jeg bor (langt nordpå). Overraskelsen var derfor stor da de la meg inn samme kvelden jeg kom innom legevakta for en kjapp vurdering. Mine plager ble definitivt tatt på alvor, og jeg fikk tydelig informasjon om hva problemene var.

Jeg rusla fra legevakta og fant veien opp på avdelingen hvor jeg ble møtt av vennlige og profesjonelle folk. Og det er det bildet jeg sitter igjen med etter fire dager som innlagt. Alle, altså samtlige, møtte meg med vennlighet, imøtekommenhet, profesjonalitet og vilje til å informere. Følelsen av å være totalt ivaretatt, var god å kjenne på. Jeg ble absolutt tatt på alvor og fikk de forklaringer jeg trengte. Hver eneste en som skulle gjøre noe, viste kompetanse og trygghet i sin måte å jobbe på. Bare det gjør at en kan slappe av og kjenne at man er i trygge hender, letter humøret. Behandlingen jeg ble gitt, var i hvert fall virksom, for det er lenge siden jeg har følt meg i så god form som nå.

Meningen med dette er å gi dere en tusen takk for måten dere jobber på. Jeg tar det for gitt at jeg opplevde den vanlige standarden. Og den er veldig høy! Imponerende høy! Samtidig vil jeg bruke muligheten for å fremme behovet for våre lokalsykehus. De kan aldri erstattes av sentraliserte funksjoner. Når nærhet samarbeider med kvalitet, gir det pasienten det beste resultatet. Vi trenger tilgang til deres hjelp jevnt og trutt, og da er det veldig godt å vite at dere er der: Nært, trygt og profesjonelt!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

Innleggsforfatteren slår et slag for  lokalsykehusene etter god behandling i Levanger. 
        
            (Foto: Vegard Eggen)

Innleggsforfatteren slår et slag for lokalsykehusene etter god behandling i Levanger.  Foto: Vegard Eggen