Ved akutte tilfeller er problemstillingene ofte komplekse. I AAT møter vi regelmessig pasienter med to fagpersoner, lege, psykolog eller sykepleier, skriver overlegen i dette svarinnlegget.  Foto: Adresseavisen

Ulikheter i psykisk helsevern

Psykisk helsevern er tema for Adresseavisens kommentator den 23.08.21. Det er to påstander i denne artikkelen jeg gjerne vil kommentere. Lundemo hevder – med referanse til «flere fagfolk» – at adressen kan avgjøre om du i det hele tatt får behandling ved psykisk lidelse. Med det forbeholdet at jeg ikke kjenner forholda i Stjørdal godt, vil jeg påstå at dette ikke stemmer.

LES OGSÅ LESERINNLEGGET: Når alvorlig psykisk syke faller mellom to stoler

Jeg jobber ved Nidelv distriktspsykiatriske senter (DPS), som har de sørvestre bydelene i Trondheim og kommunene sør og vest for Trondheim som opptaksområde. Om lag 80 prosent av de unike personene som årlig får behandling i spesialisthelsetjenesten i psykisk helsevern, behandles ved DPS. Søknader fra fastleger om vurdering og behandling i spesialisthelsetjenesten vurderes av inntaksteam, som er satt sammen med erfarne lege- og psykologspesialister. Søknadene blir vurdert etter nasjonale retningslinjer som bygger på forskrift om prioritering i spesialisthelsetjenestene, med nokså spesifikke kriterier for hvert fagfelt, inklusive psykisk helsevern. DPS kan ikke la være å tilby behandling når tilstanden omfattes av disse retningslinjene.

Det kan være mer utfordrende å gi hjelp i akutte situasjoner, som Lundemo er inne på. Siden 2008 har DPS’a i St. Olavs hospital tilbudt akutte tjenester gjennom ambulante akutteam (AAT). Vi tar imot pasienter henvist fra fastlege, om nødvendig samme dag. Gjennom døgnet har avdelinga på Østmarka ansvar for å vurdere alle henvendelser om akutthjelp innenfor psykisk helsevern.

LES OGSÅ: Psykisk helse: Ap vil endre kurs

Vi som arbeider i AAT har ønsket å være tilgjengelige større deler av døgnet og i helgene, men dette har til nå ikke blitt prioritert i systemet vårt. Men vi har likevel et tilbud som gjelder gjennom døgnet, og som er godt kjent av for eksempel Legevakta: Vi kan ta imot pasienter til akutt vurdering på nærmeste virkedag, om behovet skulle melde seg på kveld/natt og helg. Våre registreringer taler for at denne tjenesten har blitt brukt i noe større grad det siste året.

Lundemo hevder videre at det «i psykiatrien kan være helt tilfeldig hvilken behandling du får», avhengig av kompetansen til den fagpersonen en møter. Jeg ser på dette som en spissformulering, men som jeg likevel vil imøtegå. Jeg har allerede nevnt sammensetninga av inntaksteama, som gir en bredde i vurderinga ved oppstart av behandlinga.

Ved akutte tilfeller er problemstillingene ofte komplekse. I AAT møter vi regelmessig pasienter med to fagpersoner, lege, psykolog eller sykepleier, i alle fall i den første timen. Så er tjenesten vår teamorganisert (det gjelder også poliklinikkene ved DPS), slik at alle fagpersoner har anledning til å drøfte «sine» pasienter med kolleger. Etter min vurdering bidrar disse elementene til å redusere uønska variasjon i tilbudet.

LES OGSÅ: Med Aps helsepolitikk er det lommeboka som avgjør om du får velge

Så er det kanskje slik at det er vanskeligere å standardisere behandling innenfor psykisk helsevern, «depresjon» er vanskeligere å definere som «sykdom» enn «lårhalsbrudd». Depressive tilstander kan kreve mange ulike tiltak, også ut over medikamenter og samtaler. Den personlige relasjonen mellom pasient og behandler betyr mye i psykisk helsevern, og kan bidra til forskjeller i behandlingen. Men dette har ikke med slump å gjøre, men med at både pasient og behandler er unike individer med sine unike erfaringer og historie. Vi er takknemlige for engasjementet for tjenestene våre. Offentlig interesse skjerper oss, og bidrar til å gjøre oss bedre.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe