Ordfører Geir Arild Espnes i Oppdal og professor ved NTNU slår et slag for desentralisert forskning og høyere utdanning.  Foto: AAGOT OPHEIM

Det skal være mulig å forske og ta høyere utdanning desentralisert

Å drive internasjonal forskning og kjempe om forskningsmidler internasjonalt, er som å delta i et verdensmesterskap hver eneste dag. I Norge, som i de fleste andre land, er det som oftest forskere fra universitetene, eller forskere knyttet til universitetene, som driver forskningen framover. Men forskning uten åsted er vanskelig. Det er derfor vi i Senterpartiet er så opptatt av at det skal være mulig å forske og ta høyere utdanning desentralisert – nær folk.

LES OGSÅ: Sp vil styrke Nord universitet

Det har vært mennesker som har spurt meg: Dere i Senterpartiet synes å være så opptatt av distriktspolitikk at dere glemmer at vi må ha sterke universiteter som driver forskning på intensjonalt topplan. Som universitetsprofessor, når jeg ikke er politiker og ordfører, kan jeg bekrefte at Sp er veldig opptatt av at Norge er en topp forskningsnasjon. Mer enn noe annet parti. Hvis hele Norge skal tas i bruk igjen, etter en lang sentraliseringsperiode, slik vi ønsker og har som plan, så må det mye både bestående og ny kunnskap til. I tillegg til ny og bedre kunnskap og ferdigheter i teknologiske fag trenger vi også samfunnsvitenskapelig forskning.

LES OGSÅ: Kontroversiell omorganisering av Nord universitet

Jeg mener at det ikke er noen motsetning mellom topp internasjonal forskning og desentralisert forskning og utdanning. Heller tvert imot, det ene er konstant avhengig av det andre. Oppdal kommune er en universitetskommune ved NTNU. Vi har et stort innovasjonssenter midt i sentrum, Krux, og vi har en kommune som er opptatt av å drive kunnskapsutvikling. Både ny kunnskap, men også gjennom formidling av allerede etablert kunnskap. Det siste ønsker vi å få til gjennom desentralisert utdanning.

Akkurat nå har vi en stor forskningssøknad inne der vi ønsker å instrumentere ei elv i Oppdal for å se på hvordan den oppfører seg ved økt vannføring. Vi vil finne ut hvordan mye nedbør vil påvirke elvesidene, massebevegelser, ras og flom. Vi vet vi vil få klimautfordringer og dette er en måte å kunne forberede seg på. Vi har sett tilstandene nå i Tyskland og Østerrike der flom i relativt små elver har ført til enorme skader på mange lokalsamfunn, og vi vet at dette vil være viktig forskning for vår nære framtid. Resultater fra slik forskning kommer ikke kun Oppdal til gode, men nasjonen og resten av verden.

Desentralisert forskning og utdanning skal ikke utarme universitetet. Når universitetet tar regionalt ansvar som eksemplet ovenfor viser, tar de samtidig sitt nasjonale og internasjonale ansvar. Forskning uten åsted er vanskelig å tenke seg. Mye kan foregå på kontoret og i lab, men for å få forske på den virkeligheten som forskning skal hjelpe oss å forklare, forstå og utvikle videre, så må en ut der mennesker er og der omgivelsene finnes.

Sånn er det også med utdanning. Den siste tiden har gitt oss drahjelp. Desentraliserte utdanningstilbud kan sys sammen på en helt annen måte nå enn før pandemien, rett og slett fordi vi har måttet løse også universitetsutdanning på annet vis enn før. Hvis vi kan utdanne folk nær der de bor, er det større sjanse for at de vil bli værende der de har tatt utdanningen sin. Derfor er Senterpartiets tanke å styrke universitetene heller enn å utarme dem. Dette er god distriktspolitikk for hele Norge. Godt valg!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe