Konsekvensen av den prisøkningen de nye utenlandskablene gir, er negativ for konkurransekraften i alt næringsliv, og den kan bli dramatisk for norsk prosessindustri, skriver innleggsforfatterne.  Foto: Bent Ramberg

Hvem styrer strømmen av strøm?

  • Kari Merete Andersen, Motvind Trøndelag
  • Magne Vågsland, Naturvernforbundet i Trøndelag
  • Mads Løkeland-Stai, Kabelaksjonen
  • John-Peder Denstad, LO Trondheim og omegn
  • Jan Haugen, Industriaksjonen
  • Janne Kristin Wik, Fagforbundet Trøndelag

Vi representerer seks organisasjoner fra naturvern og industri og signerte kronikken «Ta politisk kontroll over vannkraften» i Midtnorsk debatt 6. august. Knut Kroepelien, adm.dir. i Energi Norge, svarte på kronikken 14. august. Kroepelien mener vannkraften allerede er «politisk styrt», og begrunner det med at « … 90 prosent av kraftverkene og samtlige mellomlandskabler allerede er offentlig eid, og at all utbygging krever svært omfattende konsesjonsbehandling fra myndighetenes side.» Men eierskap og eierstyring er ikke det samme. Selv om energiselskap og kabler er offentlig eid, sier det lite og ingen ting om hvordan vannkraften og utenlandskablene våre opereres, og om konsekvensen av hvordan det skjer.

LES OGSÅ: Ta politisk kontroll over vannkraften

For når det gjelder driften av vannkraftsystemet, er det i praksis pent sagt lite politisk styring fra eiernes side. Styringen er overlatt til markedet, der vi gradvis og stadig sterkere blir integrert i EUs energimarked. Dette er et resultat av liberaliseringen av kraftbransjen for vel 30 år siden. Med Energiloven av 1990 ble elkraft i realiteten gjort om fra å være en offentlig tjeneste, på linje med vei, vann og avløp, til en rendyrket kommersiell virksomhet. Dermed ble bransjens rolle «å skape overskudd for eierne». I praksis betyr det at bransjen skal styre etter å få strømprisene så høye som mulig. Her må det innrømmes at direktørsjiktet i bransjen, og bransjens organisasjoner, har gjort en god jobb! De senere årene er det blant annet bygget flere nye kabler til utlandet. De er ikke nødvendige for at vi skal ha full forsyningssikkerhet, og er bygd primært for å importere utlandenes høyere prisnivå på strøm.

Konsekvensene har vi sett manifestere seg tydelig de siste ukene. Strømprisen har skutt i været, nå sist som en konsekvens av den nye kabelen til Tyskland. En ny vri på prisskruen ventes når kabelen til England settes i full drift i løpet av høsten. Så langt har bransjen heldigvis ikke fått godkjent bygging av en kabel også til Skottland. Men eierne av kabelprosjektet (Lyse, Agder Energi, Hafslund E-CO og svenske Vattenfall) har fortsatt håp om konsesjon, og reklamerer stadig for prosjektet på sin hjemmeside NorthConnect.no.

LES OGSÅ: Vind- og vannkraften kan gjøre Norge 100 prosent fornybar

Konsekvensen av den prisøkningen de nye utenlandskablene gir, er negativ for konkurransekraften i alt næringsliv, og den kan bli dramatisk for norsk prosessindustri. Denne industrien er verdens reneste, og det vil gi brutalt økte klimautslipp om denne industrien over noe tid blir flagget ut til land som bruker fossil energi i produksjonen. For aluminiumsproduksjon vil CO₂-utslippene 8-dobles.

For offentlig sektor betyr sterk stigning av strømutgiftene i praksis at lønnsevnen reduseres, noe som vil berøre alle ansatte i offentlig sektor. Prisøkningen har også den konsekvens at den åpner for mer vindkraft på land uten subsidier. Det kan føre til ytterligere voldsom rasering av verdifull natur.

Det nye Stortinget og den regjeringen vi får etter valget, bør sette bremsene på for kraftbransjens uhemmede jakt på økt profitt. De store inntektene Kroepelien viser til, og som de offentlige eierne får, kommer ikke fra krafthandel med utlandet. De hentes ut av lommene til alle som kjøper strøm her i landet.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe