Kopinor er bekymret for at et nytt samarbeid om digitale læremidler truer kreative bransjer som forlag, illustratører, forfattere etc.   Foto: FRODE SINGSAAS

Det beste for skolen?

Skolen er i endring, mer enn noensinne. Undervisning og læremidler digitaliseres i rekordfart, og nye læreplaner er innført. Det er ikke vanskelig å forstå at kommunene ønsker å samarbeide om innkjøp av digitale læringsressurser, systemer og verktøy. FriDA (fri digital delingsarena) er tenkt som et svar på disse utfordringene.

Det er et nytt, digitalt læremiddelprosjekt for grunnskolen som Trondheim kommune er en av initiativtakerne til. Prosjektet er utformet etter modell av fylkeskommunenes samarbeid om digitale læremidler for videregående skole – NDLA (Norsk digital læringsarena). Saken ligger nå til politisk behandling i kommunen.

Administrerende direktør i Kopinor, Yngve Slettholm.  Foto: Finn Ståle Felberg

LES OGSÅ: Hvorfor vil ikke flere bli lærer etter «lærerløftet»?

FriDA er imidlertid planlagt som noe langt mer enn et innkjøpssamarbeid. Etter mønster fra NDLA skal det utvikles en læremiddelportal med tilrettelagt, redaksjonelt bearbeidet innhold. I realiteten blir dermed kommunene, med Trondheim i førersetet, produsenter av læremidler i konkurranse med andre aktører.

Norske forlag har lang erfaring med utvikling læremidler i samarbeid med skolen og et kreativt miljø av forfattere, fotografer, illustratører og designere. De har investert betydelige beløp i pedagogisk og teknisk utvikling, også digitalt. En stor, offentlig finansiert produsent vil forstyrre markedet og truer med å velte denne økonomien.

LES OGSÅ: Læreboka må ikke bli heldigital

Et annet viktig moment er at FriDA skal baseres på såkalte digitale fribrukslisenser. Pålagt bruk av slike lisenser betyr at forfattere og andre opphavere vederlagsfritt må stille sine verk til rådighet for viderebruk. Når det ikke lenger skal betales for slik bruk, settes et velfungerende kulturelt økosystem av rettigheter, vederlag og stipender i spill.

De negative konsekvensene er mangelfullt utredet. Slik planene nå foreligger, vil FriDA kunne føre til betydelig skade for forlag, forfattere, illustratører og andre aktører innenfor den kreative sektoren.

Det kan være nyttig å lære av erfaringene fra NDLA, som har vært en kostbar satsing for fylkeskommunene som bruker store deler av læremiddelbudsjettet til egenproduksjon av diskutabel kvalitet. I sommer har Klassekampen rettet søkelyset mot NDLA, og sentrale utdanningspolitikere på Stortinget, blant annet Torstein Tvedt Solberg fra Arbeiderpartiet og Turid Kristensen fra Høyre, har tatt til orde for å skrinlegge hele prosjektet.

I denne situasjonen fremstår det som paradoksalt dersom Trondheims politikere nå skulle gå inn for et tilsvarende prosjekt for grunnskolen, der de negative konsekvensene vil bli enda større.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe