- Folkehelsepolitikken de siste åtte årene har vært skuffende, mener Steinar Krokstad. 

Bedre folkehelse – mindre sosial ulikhet


#min valg kamp sak

Politikerne har sine valgkampsaker. Hva er din? Send innlegg til debatt@adresseavisen.no.


#minvalgkampsak: bedre folkehelse - mindre sosial ulikhet

Jeg vil stemme på politikere som vil forme et samfunn som fremmer god livskvalitet og helse for alle. Det krever at sosial ulikhet settes på dagsorden. De sosiale helseforskjellene er urovekkende store. Vi trenger en aktiv kunnskapsbasert folkehelsepolitikk, og kan ikke lenger la det skure å gå.

#minvalgkampsak: Bli med i debatten!

Regjeringen har håndtert covid-19-pandemien på en god måte, lyttet til fagfolk og støttet seg på forskning. Mange av tiltakene har hatt positive effekter på forekomst av flere sykdommer enn covid-19. Da tiltakene ble satt inn i mars 2020 ble antallet hjerteinfarkt redusert, sist vinter hadde vi ingen influensa og antallet barn innlagt med luftvegssykdom ble kraftig redusert for å nevne noe.

Politiske grep som endrer atferd i befolkningen, er det viktigste verktøyet vi har i folkehelsearbeidet. Men når det gjelder den generelle folkehelsepolitikken, har de siste åtte årene vært skuffende. Sukkerskatten får stå som et skrekkens eksempel: Den ble ikke fulgt opp av politisk engasjement, ikke integrert i folkehelsearbeidet, og til slutt vraket i et politisk spill.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Levealderen øker. Vi har tidligere tatt grep for å forebygge de dødelige ikke-smittsomme sykdommen. Det viktigste var tobakkslovgivningen. Men ellers er mye ugjort, og mange i befolkningen sliter med stressrelaterte psykiske plager, kroniske smerter og utslitthet. Forekomsten av fedme har økt betydelig.

Alle disse sykdommene varierer betydelig mellom sosiale grupper. Unge har fått det verre, eldre har fått det bedre. Unge kvinner har blitt rammet hardere enn unge menn. De sosiale helseforskjellene har økt. Det har vært forbausende lite politisk engasjement rundt disse store folkehelseutfordringene.

- Folkehelsepolitikken de siste åtte årene har vært skuffende, mener Steinar Krokstad.  Foto: FRANK CADAMARTERI

Når de sosiale helseforskjellene øker, er det et bevis på at levekårene har blitt bedre for folk med høy status. Det er ikke rart at sosial ulikhet seiler opp som en viktig sak for flere enn meg. Aksjonen for borgerlig valgseier hevder i en reklame i Aftenposten at «Forskjellen i Norge har aldri vært mindre!».

Dette er misvisende. De økonomiske ulikhetene i inntekt og formue var betydelig lavere i etterkrigstiden og fram til slutten av 1980-årene - og har deretter økt. Ulikhetene i formue har også økt. I 2018 eide de ti prosent mest formuende over halvparten av all formue i landet. Ulikhetene i formue i Norge er på samme nivå som i Frankrike og Storbritannia.

De sosiale ulikhetene i dødelighet har økt på samme måte, og er betydelig høyere nå enn i 1960-årene. Statistikk fra HUNT i Trondheim vier at prosentandelen som har psykiske plager blant kvinner med familieinntekt over 1 million er på åtte prosent, mens for kvinner fra familier med inntekt på under 250.000 er andelen 34 prosent. Forskjellene er tilsvarende for menn, og for andre helsemål.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

Nå trenger vi politikere som ønsker å utjevne økonomi og levekår i samfunnet. Den verdenskjente økonomen Thomas Piketty har pekt på farene med økende formuesforskjeller, og hva vi kan gjøre med det. Knut Halvorsen og Steinar Stjernø har nylig pekt på hva som kan gjøres i boken «Økonomisk og sosial ulikhet i Norge».

Enkelte politikere hevder fortsatt at «verdier må skapes før de fordeles». Med tanke på oljefondets størrelse kan vi trygt si at verdiene allerede er skapt. Det er bare å begynne å fordele bedre.

Alle hovedargumentene for at vi må tåle økende økonomiske forskjeller i inntekt og formue, er motbeviste: En mer rettferdig inntektsfordeling vil øke økonomisk vekst, formueskatt for de rikeste vil øke sysselsettingen.

Utjevning av levekår vil bidra til en mer rettferdig fordeling av helse.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!