Trønderne Maren Aardahl og Katinka Haltvik tok EM-gull i sandhåndball i Kroatia i 2017  Foto: Igor Kralj / PIXSELL

Et truseinnlegg

Ved neste korsvei håper jeg vi får se håndballens høye, lettere gråsprengte herrer ikledd tettsittende truser ikke mer enn ti cm brede opp mot hoftekammene.

Dem av idrettslederne som måtte ha utviklet bryster gjennom årenes løp bør i tillegg bære sportstopper med utskjæring under armene slik at skulderbladenes sensuelle krumming blottlegges sammen med magen.

LES OGSÅ: Leder: Avleggs bikinitvang i idretten

I sommerens EM i strand-håndball gjorde vårt rabulistiske kvinnelandslag noe så uhørt som å ta på seg korte sykkeltights i bronsefinalen. Med mange års erfaring med både potensielle benstillinger på håndballbanen, og med å unngå sprikende ben i bikini, har jeg full forståelse for at små truser ikke er noe en idrettsutøver har lyst å forholde seg til når man stormer mot mål. Det er dessuten godt kjent at atleter på internasjonalt toppnivå på ingen måte er fritatt kroppskomplekser. Spiseforstyrrelser finnes både i barne- og ungdomsidretten og på toppidrettssentrene.

LES OGSÅ: KOMMENTAR: Hvilket idrettsforbund klarer å fremstå minst sympatisk?

Jeg innbiller meg at baller på avveie under kampens hete heller ikke er noe de fleste mannlige håndballspillere drømmer om. Det internasjonale håndballforbundet må ha forstått dette da de i gamledager, mer presist i 2014, definerte regelverket. De må til og med ha tatt høyde for slengpung og pungbrokk - for manneshortsen kan rekke helt ned til 10 cm over kneet.

Det europeiske håndballforbundet proklamerer at de nå vil gjøre alt de kan for å endre klesreglene for strand-håndball. Ettersom dette må skje ved vedtak i det internasjonale håndballforbundet, bestemte de at boten de shortsbekledde idrettskvinnene måtte ut med, skulle doneres til et internasjonalt fond som, hold dere fast, skal fremme likestilling for kvinner og jenter i idretten.

Les flere innlegg fra Trude Basso her!

Å kreve inn en bot for brudd på truseregelverket med den ene hånden for å gi den videre til arbeid mot for eksempel unødvendige truseregelverk med den andre, er en ikke så rent liten parallell til det europeiske fotballforbundets forsøk på å pynte på sitt eget speilbilde tidligere i sommer. Å fargelegge twitterlogoen sin med regnbueflagget etter først å ha nektet myndighetene i München å lyse opp stadion i regnbuens farger for å rette fokus mot Ungarns forbud mot blant annet undervisning om andre seksualiteter enn den heteroseksuelle, var stusselig.

Det er gjengs policy i idretten å la verdensmesterskap og olympiske leker få være utstillingsvindu for fortreffeligheten ved nasjoner der demokratiske prinsipper kanskje ikke står helt til pallplass. Dette løser idretten med runde, ufarlige formuleringer i kombinasjon med toing av hender og et aldri så lite selvbedrag om at idretten ikke er politisk.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

Å vise med konkret handling at idretten ikke aksepterer brudd på prinsipielle rettigheter som å få elske den man vil, å slippe hat for hudfarge av betalende tilskuere og høvelige arbeidsforhold for de som bygger idrettsarenaene, defineres derimot som lokalt anliggende politikk – og det skal man være varsom med å gjøre for mye med.

Sannsynligvis er dette mitt siste truseinnlegg i avisen. Det internasjonale håndballforbundet kommer til å rydde opp og gjøre som i strand-volleyen der kvinnene kan velge mellom å konkurrere med veldig lite klær eller med lite klær. Dette var sikkert nok et gufs fra det harde 2014-året der hele det internasjonale håndballforbundet sovnet i timen mens en med hårete mannelår og forkjærlighet for naken kvinnehud og intensjon om å makse ut reklameinntektene, la frem forslag til kleskode.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Det er nok ikke så lett for idrettens sølvrever å skulle tekkes alt som kryper og går av nasjonale politiske ledere og deres til enhver tid gjeldende syn på rett og galt, eller likestilling, likeverd og menneskerettigheter om du vil. Idretten har så stor makt i verden at den heller ikke burde se det som sitt anliggende å tekkes alle. Likestilling, likeverd og menneskerettigheter kan egentlig ikke reduseres til å være politiske spørsmål man skal få lov å ha berøringsangst overfor.

Klesreglementet for herrene tilrettelegger i alle fall for idrettsledere med store baller. Inntil de begynner å bruke dem for det de er verd, kan de gjerne beholde trusene på neste gang de møtes til møte og middag i Davos eller Monaco for å diskutere for eksempel damer som vil fly på ski. Bare husk at de skal være skrått skåret i lysken og bare 10 cm på sidene.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!