Sjona 20181022. Havbruksanlegg. Anlegg for lakseoppdrett med spesialbåter for fiskeoppdrett i Sjona, på Helgelandskysten. Foto: Gorm Kallestad / NTB  Foto: Gorm Kallestad

Lakseoppdretter som skatteflyktning?

Adresseavisen har 31. juli et oppslag om den meste kjente trønderske laksmilliardær og formuesskatt. Denne gangen er det snakk om utflagging til utlandet hvis ikke denne skatten forsvinner. I oppslaget er det også referanser til politikere som mener at formuesskatten er på sin plass, ikke minst for eiere i oppdrettsindustrien.

Det er flere grunner til dette. Oppdretterne har fått konsesjon til å drive oppdrett langs kysten for en svært billig penge, og bruker norsk natur. Dette er fjordallmenninger som tilhører det norske folket og har alternativ anvendelse. Oppdrett betyr for eksempel ofte innskrenkete fiskemuligheter for kystfiskerne.

LES OGSÅ: Witzøe med knallhardt angrep på formuesskatt

For det andre er konsesjonene strengt regulert. Det betyr at kun noen av de som ønsker å drive lakseoppdrett får lov til å gjøre det. Produksjonen foregår derfor ikke på en normal markedsmessig måte hvor høy fortjeneste betyr tilsig av nye bedrifter, høyere produksjon og lavere markedspris. I mange år med svært gode etterspørselsforhold og høye priser, har denne reguleringen gitt enorme driftsoverskudd for de som har fått konsesjoner.

Beregninger antyder at denne reguleringen har gitt en laksepris som kanskje er mer enn 10 kroner høyere per kilo enn uten regulering. Ved en årsproduksjon på 1,3 millioner tonn, som har vært produksjonsvolumet de siste årene, betyr det en skjermingsstøtte på bortimot 15 milliarder kroner i året til oppdretterne.

For det tredje betaler oppdretterne ikke noe, eller svært lite, for miljøskadene driften forårsaker. Dette dreier seg om lakselus som ikke bare er et problem for oppdrettslaksen. Det gir også smitteeffekter, og økt dødelighet for villaks og sjøørret. I tillegg er det problemer med rømming fra merdene som også betyr negative effekter for villaksen.

Og som om ikke det er nok: Det er betydelige lokale forurensningsproblemer som følger av foringen. Dette betaler heller ikke oppdretterne for. ‘Forurenser-skal-betale-prinsippet’ gjelder ikke for denne næringen.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

For det fjerde betaler oppdrettsbedriftene kun ordinær inntektsskatt på 22 prosent og ingen naturressursskatt. Vannkraftindustrien betaler naturressursskatt for bruken av vann og fossefallene, og oljeindustrien betaler en svært høy naturressursskatt. Lakseoppdrett og bruken av fjordallmenningene behandles dermed helt annerledes enn vannkraftproduksjon og olja. Høsten 2019 ble det lagt fram en offentlig utredning som forslo en naturressursskatt også for oppdrettsindustrien. Men næringen mobiliserte godt betalte lobbyister, og Høyreregjeringen la saken død nokså omgående.

Alle disse faktorene har bidratt til de siste års enorme driftsoverskudd og profitt. Dette har i sin tur gitt en svært høy verdsetting av selskapene, og dermed høy formue for eierne. Skatteproblemet for oppdretterne er at de har tjent for mye på grunn av skjermingsstøtten fra staten, og at de ikke betalt for seg.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Den søkkrike trønderske oppdretteren truer nå med utflagging til utlandet. Men hvis det menes fysisk flytting av driften står det vel nok av interessenter til å overta konsesjonene. Alternativet er å bli personlig skatteflyktning og bosette seg på Kypros sammen med den kjente reder- og laksebaron John Fredriksen.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!