Landbruket er ei næring som lever av og for karbonkretsløpet og er dønn avhengig av at dette fungerer, skriver to styremedlemmer i Trøndelag bondelag.  Foto: Terje Svaan

Klimaarbeid i trøndersk landbruk

Det må være lov å stille spørsmålet om matproduksjonen virkelig er syndebukken i klimaendringene slik noen påstår. Ifølge SSBs årbøker fra 1949 til 2018, gikk antall storfe ned fra 1.22 millioner til 874.500, altså en reduksjon på 29 prosent. I samme tidsrom har antall biler økt med 24-gangen og antall flyreiser økt med 225-gangen, og middeltemperaturen har økt gradvis i det tidsrommet. Samtidig oppleves det frustrerende at utslipp fra dyr som er en naturlig del av karbonkretsløpet, sidestilles med utslipp fra det sorte karbonet, de fossile utslippene.

Er den norske og trønderske bonden en klimafornektende bygdetulling? Nei, snarere tvert imot. Den norske og trønderske bonden er svært bevisst på disse utfordringene. Landbruket er ei næring som lever av og for karbonkretsløpet og er dønn avhengig av at dette fungerer.

LES OGSÅ: DEBATT: Hva vil Bollestad egentlig med grøntnæringen?

Et samla norsk landbruk viste allerede i juni 2019 ansvar der de som en av veldig få næringer, skrev en avtale med regjeringen om kutt i utslippene med 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i perioden 2020-2030, noe som tilsvarer et utslippskutt på 10 prosent av det årlige utslippet av dagens nivå. Vi har ut fra denne avtalen utarbeidet Landbrukets Klimaplan, som viser hvor og hvordan vi skal nå målene våre uten å måtte redusere produksjonen av rødt kjøtt. Landbrukets klimaplan fikk god støtte i behandlingen i Stortinget av klimameldingen og sees på som landbrukets bidrag i reduksjonen av klimagasser.

Norske bønder tar også på alvor at befolkningsveksten tilsier at vi blir 60 prosent flere mennesker på jorden innen 2050 og at disse skal ha mat, samtidig som klimaendringene og samfunnet setter jordbruksområdene under press.

LES OGSÅ: Ronny Kjelsberg: Hat mot veganere og rovdyr bør ikke være en vinnersak

FNs klimapanel har nedfelt i sin formålsparagraf at målet er å unngå klimaendringer uten at det går på bekostning av matproduksjonen. Det er også et viktig moment i Parisavtalen fra 2015.

Kort oppsummert viser landbrukets klimaplan at de viktigste og mest effektive tiltakene landbruket kan bidra med, er avl og fôring, samt å benytte jorda som karbonlager. Med bedre agronomi og utnyttelse av beite i inn- og spesielt utmark kan karbonbindingen i jord økes. Innen avl kan vi få dyr som utnytter fôret bedre. Kombinerer vi dette med utvikling av fôrtilsetninger kan vi produsere samme mengde melk og kjøtt, men med lavere metanutslipp. Norge er i dag blant verdens mest klimavennlige og bærekraftige kjøtt- og melkeproduksjon, men vi har som mål å bli enda bedre!

LES OGSÅ: Guro Angell Gimse: Vi skal kutte utslippene - ikke utviklingen

Resultatene forutsetter godt samarbeid mellom landbruksnæringa og landets politikere, med en kraftig satsing på forsknings- og utviklingsmidler innen avl og agronomi. Det er også viktig med klare arealsoner der vi utnytter mulighetene for frukt, grønt og kornproduksjon på de mest egna arealene for det, samt god grasproduksjon der det er mest egna for det. I tillegg må det bli mer fokus på utnyttelse av beite i inn- og utmark på de områdene hvor det er mest egnet. Norge kan kun dyrke mat på tre prosent av landarealet i tillegg til utmarksressursene. Derfor er det avgjørende å redusere nedbyggingen av matjorda til et minimum og samtidig ta vare på den matjorda vi har med god agronomi.

Klarer vi dette får vi økt verdiskapning i landbruksnæringa og distrikts-Norge, samtidig som vi får senka klimaavtrykket i norsk og trøndersk matproduksjon!

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe