Hva betyr det egentlig å ha ting «på stell»? Og hvorfor har ikke jeg det?

Jeg ønsker å rette søkelyset mot meg selv og andre i lignende situasjon. Når man er 30 år gammel forventer samfunnet at man skal ha det meste «på stell».

Jeg stiller derfor de følgende to spørsmål: Hva betyr det egentlig å ha ting «på stell»? Og hvorfor har ikke jeg det?

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

La meg svare på spørsmål nr. 1 først: Jeg tenker at å ha ting «på stell» vil si at man har en jobb man trives i, kone eller mann, hus eller leilighet, stasjonsvogn og barn. Stereotypisk og veldig «A4», vil noen kanskje si. Du kjenner kanskje et par som er på jordomseiling, eller har en singel venn som vil fortsette å være singel. Ingen regel uten unntak vil jeg svare.

Svaret på spørsmål nr. 2 vil være forskjellig for alle. Jeg skal vedde mye penger på at vi alle kan oppsummere det med at «det er det flere grunner til». Selv har jeg epilepsi, og interesser og en utdanning som ikke passer særlig godt med den diagnosen. Jeg har snakket mye med NAV og sliter veldig med å finne meg ny jobb nettopp på grunn av dette.

Over nevner jeg utdanningen min. Jeg er utdannet industrimekaniker og har alltid likt å jobbe med bil. Problemet virker ikke åpenbart umiddelbart, men i praksis betyr det at jeg ikke bør ta/få jobber som krever førerkort, arbeid i høyden eller andre risikofylte yrker.

På min tidligere arbeidsplass som mekaniker på buss ble taket på bussen for høyt, og enkelte deler av verkstedet ble jeg oppfordret til å holde meg unna om mulig. Bare for å være på den sikre siden. Alt dette førte til at det ble veldig utrivelig å gå på jobb, så jeg ba om å bli sagt opp. Dette skjedde høsten 2020, etter å ha vært sykemeldt siden våren 2019.

I dag går jeg på AAP og er deprimert fordi jeg ikke har noe å gjøre.

Jeg har ikke motivasjon til å finne på noe for meg selv, og greier ikke å se hva det skulle være. Jeg går tilbake til de tingene jeg gjerne vil gjøre, men ikke har mulighet til å gjøre. Som nevnt liker jeg bil, men har ikke mulighet til å drive med det. Jeg prøvde meg på PC, men da stoppet det på grunn av mangel på penger.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Jeg vet ikke hvorfor det ikke er flere saker som omhandler voksne i alderen mellom 25-35 år for eksempel? Kanskje da spesielt vi som ikke har alt «på stell» i min generasjon. Det er mye snakk om ungdom, og de eldre. Men lite snakk om oss midt imellom - vi som er unge voksne. Vi som er på god vei mot toppen og bare har «luksusproblemer».

Men det er ikke noe luksusproblem å stå ufrivillig utenfor arbeidslivet, det kan jeg love dere. Samfunnet er ikke godt nok tilrettelagt for oss som har ulike sykdommer. Det er fort gjort å havne utenfor alt. Dette må noen gjøre noe med.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!