De fem påfølgende kirkene som er funnet i Trondheim sentrum har detaljer og eksempler på reli  Foto: NIKU

Enestående arkeologisk kunnskap om overgangen fra vikingtid til middelalder

Utgravingene bak hovedbiblioteket i Trondheim i 2016-2017 har gitt oss ny og viktig kunnskap om kirkebygging og religionsutøvelse, og den presise datering vi har av den første trekirken fra tidlig 1000-tall er enestående i internasjonal sammenheng.

Resultatene fra utgravningen i Søndre gate har gir oss et nært innblikk i hvordan livet i kaupangen tedde seg i overgangstiden fra norrøn religion til kristendom, for eksempel med magiske forestillinger knyttet til katten som husdyr. Resultatene fra utgravingen åpner opp for en ny forståelse av Trondheims tidlige både profane og religiøse historie.

I alt 13 måneder, fra høsten 2016 til høsten 2017, var det høy aktivitet i bakgården i Søndre gatemidt i «middelalderbyen Trondheim». Arkeologer fra NIKU, Norsk Institutt for Kulturminneforskning arbeidet seg ned gjennom lag på lag med spor etter menneskelig aktivitet, kulturlag, som fram til da var en nesten uberørt del av byens arkeologiske fortid. Utgravingsprosjektet var både ambisiøst og nøye planlagt, og forventingene var høye. Det skapte ikke bare et fantastisk lokalt engasjement blant Trondheims befolkning, men vakte ellers også betydelig oppmerksomhet både innen- og utenlands. Den ble på kort tid også en verdenskjendis.

LES OGSÅ: Fra Ukeadressa: Slik ble Trondheim en by

En stor og kompleks utgraving frembringer en enorm mengde data, funn og prøver. Bearbeiding, utvalg og prioriteringer krever derfor både tid og ressurser før selve sammenskrivingen av den arkeologiske utviklingen på stedet tar til. Den arkeologiske rapporten er en «murstein» og nå er den ferdig.

Så hva har i tidens løp foregått på dette stedet, hvorfor mener vi at resultatene er så viktige?

Karbondateringer, dendrokronologiske undersøkelser og våre tolkninger basert på rekkefølgen av kulturlag, viser at kirkestedet ble etablert ca. 1060 e.kr., da den første trekirken, en stolpekirke, ble flyttet hit. Alt av konstruksjonsmateriale vi har fra stolpekirken, ble felt i tidsrommet 1010 - 1020, men de fire bebyggelsesfasene direkte under kirken kan dateres til perioden ca. 1010 - 1060, det vil si overgangen fra sen vikingtid til tidlig middelalder. I stolpehullene var det lagt ned biter av bearbeidet kleberstein som til sammen danner en nesten komplett døpefont/vievannskar. Vi antar at gjenstanden tilhørte kirken som ble flyttet. Hvor kirken opprinnelig stod vet vi ikke, men det er rimelig å anta at den lå innenfor kaupangen og kanskje innenfor Kongsgårdens område.

LES OGSÅ: De smykker seg med å være «stedet der alt startet». Men stemmer det egentlig?

Hvilken kirke dette er kan diskuteres, men kirkens opprinnelige alder plasserer den innenfor kong Olav Haraldsson regjeringstid. Ifølge Snorres kongesaga oppførte Olav Haraldsson Klemenskirken i Trondheim i denne perioden.

Klemenskirken er den eneste kirken i kaupangen fra denne tid som er omtalt i de norrøne sagatekstene i Heimskringla, men dette utelukker ikke at andre kirker også kan ha eksistert i byen i dette tidsrommet.

Plassen fungerte som kirkested i cirka 300 år, frem til første halvdel av 1300-tallet, da den siste trekirken sannsynligvis brant ned. Dette var den femte i rekken av trekirker på stedet. Uansett grunn til at kirkene forsvant, ble de umiddelbart erstattet av en ny med lignende form og størrelse.

Kirkegården ble etablert samtidig med kirkestedet cirka 1060 e.kr., og fortsatte som gravplass også etter at det siste kirkebygget forsvant. Kanskje har man foretatt begravelser her helt frem til begynnelsen av 1500-tallet.

LES OGSÅ: Olavsfest: Samtalene vi har lengtet etter

Det å kunne følge utviklingen til fem påfølgende trekirker på samme sted så detaljert som i dette tilfelle, er helt spesielt i forhold til tidligere kirkearkeologiske undersøkelser. At vi også har eksempler på religiøs praksis i flere av kirkebyggene, gjør resultatene enda viktigere, da denne virksomhet kun sjelden har levnet spor i skriftlig og arkeologisk kildemateriale.

Den profane virksomheten på stedet før kirkestedet ble etablert, har også noen detaljer som er verdt å merke seg.

I de to eldste bygningene har vi noe så sjeldent som eksempler på husofre. Det vil si rituelle gjenstander som tilskrives magiske egenskaper, lagt ned i forbindelse med oppførelsen av to bygninger. I en grop under gulvet til den ene lå det tre kattepoter, og i den andre bygningen en tilsvarende grop med bein fra katter, men ikke fra potene. At det er blitt ofret katter under begge de eldste husene i utgravningsområdet, er et klart tegn på at dette dyret har hatt en spesiell status. Ekspertene på dyrebein som vi har samarbeidet med, har også identifisert bein fra høns. Både katter og høns var altså husdyr allerede fra kaupangens begynnelse.

Et interessant spørsmål er hva som skjedde i overgangen mellom profan bosetning og etablering av kirkested. Hvorfor valgte man akkurat denne plassen, og hvem stod bak en slik betydelig omdisponering innenfor kaupangens område?

Før Trondheim og resten av Norge stengte ned på grunn av koronapandemien, rakk mange å besøke Klemenskirkeutstillingen i kjelleretasjen til det nybygde kontorbygget Digs. Den permanente utstillingen kom til på initiativ av Riksantikvaren og er i sin helhet finansiert av den norske stat. Utstillingen forteller om virksomheten på stedet gjennom 1000 år, og viser blant annet de fysiske levningene fra de to eldste kirkene og en av bygningene som fantes her før kirkestedet, samt et utvalg av de til dels unike funnene.

Betydningen av de arkeologiske resultatene fra Søndre gate 7-11 er stor, ikke bare for Trondheims tidlige historie, men også nasjonalt og internasjonalt. De vil være sentrale for blant annet forskning på religionsutøvelse, på de tidligkristne kirkene i Skandinavia og på materialitet og praksis i møtet mellom norrøn religion og kristendom. Enda en gang har arkeologiske resultater flyttet grenser og gitt rom for nye perspektiver på historien der andre samtidskilder er mangelfulle.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe