Dikt: Et apropos til ras, flom og pandemier

Moder jord er sint

Hun viser sitt sinne med jordskjelv og flom

Mennesket fikk som gave en jord med alle muligheter

Fisk i vann og sjø, vilt i mengder og jordens vekster ga liv.

Så kom grådigheten inn og sa:

Ikke dyrk ris, mais og så.

Nei, dyrk opiumsvalmuer, da tjener du penger

og kan kjøpe alt du trenger

Hugg ned tropeskogen og led vekk vannet

Noen vil ha nye møbler og vakre gulv å gå på

At resultatet blir ørken skal du ikke tenke på

Fjern maisplantene dine

Her skal storfe beite

Spis biff, ikke mais !

Havet har alltid holdt sulten fra livet

Nå bruker vi det som avfallsplass og fisken er snart borte

Oljen vi vinner ut av havbunnen har gjort oss rike

Men i det lange løp, – er det verdt det ?

Hva når den tar slutt om ikke så mange år ?

Da står Nordpolen for tur etter at isen er borte og

hele samfunn er forsvunnet i havet.

Produser, produser mer og mer

Penger, Penger, Penger

Hvem kan kjøpe frisk luft å puste i ?

Hvem kan spise olje og stål ?

Skal vi ikke heller stoppe opp og tenke oss om ?

Vi trenger en sunn og gavmild jord å overlate til kommende slekter

Hvis vi forbruker litt mindre hver og en av oss

Så kanskje?


Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe