Bjørn Krokfoss savner jazzpublikumet i Trondheim.  Foto: Privat

Hvor er dere nå? Vi savner dere!

Kjære jazzfolk, dere som gikk på jazzkafé eller jazzklubb på 80-90-tallet. Hvor er dere nå? Vi savner dere.

Dere som var på Jazzmazz i 1980 på Samfundet med 1700 mennesker inne på en fredagskveld i desember med bare norske band. Hvor er dere som fylte opp Trubadur på søndager i flere år, Erichsen på jazzcafe nesten hver lørdag på 80-90-tallet. Cavalero på zommerjazz i juli og august? Dere sto i kø hele kvelden for å komme inn, her også nesten bare med norske og trønderske band. Så kom Kroverten med Tore Stokkan som satsa penger på jazzen, for der fikk vi råd til å dra opp Bjarne Nerem, Kristian Bergheim, Rowland Greenberg med trøndersk komp.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Tracteuren ved gamle bybro: For nesten alle plassene her var det gratis adgang. Det startet med inngangspenger på Tracteuren i 2000 og 2001. Først 25 koner og så 50 kroner - og gjestene forsvant og «dett var dett» med jazzkafeen på Tracteuren. Tore Stokkan ringte meg og Rolf Isaksen om mulighet for Jazzcafe på Dickens, hvor det igjen ble gratis adgang og folket kom tilbake. Dickens ble en suksess med nesten bare trønderske jazzband. Vi måtte ut av Dickens i 2007, og da var det å finne en ny plass igjen. Plassen sto klar den: Olavs Pub og Spiseri, som også fikk følge av et stort jazzpublikum i Trondheim. Kvaliteten på band ble bedre med besøk både fra Sverige og Oslo og nordover. Og det kostet ingen ting for å komme inn! Det ble brått stopp på Olavs Pub. De ville drive jazzkafé sjøl, men endte opp med en «golfbane».

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Troll ringte meg, og jeg fikk nesten to fine år på Skuret og Troll på lørdager. Det var fortsatt gratis for alle som ville høre jazz på Kroks-Jazzcafe. Jeg hadde et fantastisk forhold med Troll-gjengen med Lars i spissen. Det ble slutt på Troll i 2019, i all vennskapelighet. Hva gjorde jeg da? Da ringte telefonen igjen, og Krambua ville ha en snakk med meg. De lagde en avtale med Kroks-Jazzcafe og vi startet høsten 2019 med kroner 100 i inngang. Da ble plutselig en del av publikum borte. Hvor ble det av dere solide fine «Music Jazzlovers», som Kalle Holst kalt dere? Ble dere lei av gladmusikk? Begynte dere å spille golf? Var det en helt ny generasjon som satte hjemme og spilte plater og sparte 100 kroner?

Så kom bomba: Det kosta 150 kroner for å komme inn på Kroks-Jazzcafe, og da ble det tynt med glade jazzgjester som hadde fulgt denne fantastiske Kroks-Jazzcafe som har holdt på i Trondheim over 20 år. Hva med den nye generasjonen «Music Jazzlovers»? Har jazz blitt «rævamusikk» i Trondheim? Adressa og NRK skriver eller snakker ikke om jazz i Trondheim overhodet. Har de ikke flinke nok folk som kan handle jazzmusikk, gammel som ny ?

Jeg vet at noen av de yngre jazzmusikerne som har gått den fantastiske jazzlinja i Trondheim, har gjort det bra i mange år både på plater og festivaler. Det blir en annen divisjon med støtte fra stat og kommune og Norsk Jazzforbund, gudskjelov for det. Men de er ikke mange. På Kroks Jazzcafe har jeg fått litt støtte fra kulturavdelingen i Trondheim kommune, men det rekker ikke langt om man skal få inn folk fra første divisjon, det blir honorarer som jeg aldri kan være i nærheten av.

Det er mulig ikke programmet på Kroks-Jazzcafe er spennende nok. Det blir litt ofte de samme musikerne som spiller, og nesten alle er trønderske band. Jeg vil nevne band som Jazzmazzørene og Milenburg jazzband, som er et av de beste banda i Norge innen New Orleans-musikken, som er faste på Kroks-Jazzcafe. Når ikke det trekker folk, da vet jeg ikke hva som er feil. Jo, kan dere ikke sponse 150 kroner for et hyggelig besøk på Krambua med god folkelig jazzmusikk, hvor dere kan bruke innestemmen med kona under konserten?
Og da sitter jeg igjen med samme spørsmål som Jan Eggum: «Kor e alle helter hen?» Takk.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe