Det er kommentert at forskningsgruppa ved NTNU ikke belyser kompleksiteten ved dette fenomenet, og at vi «skylder på» ansatte. Dette er feil, skriver de fem debattantene.   Foto: Shutterstock

Vi må snakke om vold, overgrep og forsømmelser i sykehjem

At beboere på sykehjem utsettes for ulike uønskede handlinger, må ikke bli glemt i en debatt om begreper.
  • Wenche K Malmedal, førsteamanuensis ISM, NTNU
  • Arne H Eide, professor ISM, NTNU / Sjefforsker SINTEF Digital, avdeling Helse
  • Anja Botngård, universitetslektor ISM, NTNU
  • Lene E Blekken, førsteamanuensis ISM, NTNU
  • Susan Saga, førsteamanuensis ISM, NTNU

Den siste uka har media fortalt om at beboere i norske sykehjem utsettes for vold, overgrep og forsømmelser. Vår forskning ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU har vært en av kildene, og flere av oss har bidratt inn i debatten og presentert forskningen. Dessverre forsvinner nyansene, og kompleksiteten kommer ikke fram når de store overskriftene skal skrives av mediene.

LES OGSÅ: Unyansert og syndebukk-fokus i saken om «vold» i sykehjem

Tallene på hvor mange ansatte som rapporterer at de har observert at beboere blir utsatt for ulike handlinger fra pårørende, medbeboere eller ansatte selv har fått stor oppmerksomhet. Ved første øyekast ser tallene høye og sjokkerende ut, og få tar seg tid til å sjekke hva som ligger bak. Tallene dekker alle typer vold, overgrep og forsømmelser og forteller hva ansatte har utført selv (eller observert) det siste året. Derfor blir totaltallene høye. Begrepsbruken er også kritisert. I en kronikk i Adresseavisen 10. juli hevder Lichtwarck at begrepet vold betyr «en ekstrem form for aggresjon, som regel med hensikt, og med stor risiko for alvorlig fysisk skade», og at internasjonal litteratur ikke bruker begrepet «violence» om dette fenomenet. Dette er både riktig og ikke riktig. Vold, overgrep, mishandling, forsømmelser, omsorgssvikt, grove krenkelser, ulovlig tvang og aggresjon er i litteraturen brukt for å beskrive uønskede handlinger mot beboere i norske sykehjem. Verdens helseorganisasjon bruker begrepet «Elder abuse» som inkluderer alle disse uønskede handlingene, et begrep som er underordnet samlebegrepet «Violence». «Violence» oversettes ofte til norsk som vold eller mishandling, dette er begrep som er brukt i norsk lovverk, regjeringsdokumenter og andre offisielle og uoffisielle kanaler. I Folkehelserapporten fra 2018 beskrives voldsbegrepet svært bredt, fra mindre til alvorlige handlinger av fysisk vold, psykisk vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt (mot barn).

LES SAKEN i ADRESSEAVISEN.

LES OGSÅ LEDEREN: Sjokkerende funn om vold mot eldre

I mangelen på ett godt norsk begrep for «Elder abuse» har vi i vårt forskningsprosjekt valgt å bruke begrepene «vold, overgrep og forsømmelser mot beboere» og «aggresjon mellom beboere», nettopp for å tydeliggjøre nyansene i sykehjem. Flere internasjonale studier definerer aggresjon mellom beboere som «Elder abuse», da konsekvensene kan være like alvorlige. Også her er det systemet som svikter å ivareta begge parter. Disse begrepene prøver vi etter beste evne, å formidle til journalister, praksis, beboere, pårørende, politikere og samfunnet ellers. Vi har derimot erfaring med at vold og overgrep er sterke begrep som brukes til å lage store overskrifter, noe som skaper «klikk» og en forventet debatt. Denne debatten og essensen i problematikken er viktig; at beboere på sykehjem utsettes for ulike uønskede handlinger må ikke bli glemt i en debatt om begreper.

Det er kommentert at forskningsgruppa ved NTNU ikke belyser kompleksiteten ved dette fenomenet, og at vi «skylder på» ansatte. Dette er feil. Vi har gjentatte ganger påpekt at dette er et komplekst problem, og det finnes ikke én enkel årsak eller løsning. Vi anerkjenner i aller høyeste grad den gode jobben ansatte i norsk eldreomsorg gjør, og mener at mange ansatte jobber godt under vanskelige forhold. Vold, overgrep og forsømmelser i norske sykehjem skyldes ofte faktorer på systemnivå som påvirker individene som jobber der, og dette er ikke å «skylde» på ansatte. Dette er å «skylde» på systemet.

LES OGSÅ: Jeg fikk litt sjokk da jeg leste Adressa ...

I forskning har alle metoder sine styrker og svakheter. Vi har benyttet både spørreskjema og intervju, og styrkene og svakhetene er behørig beskrevet i artiklene hvor resultatene er publisert. Det påpekes at forekomsten av de ulike observerte handlingene kan være overrapportert da flere ansatte kan ha observert den samme handlingen. Dette er riktig. Ansatte kan også ha hatt problemer med å huske alle hendelser i løpet av et år eller misoppfattet spørsmål som ble stilt, noe som kan ha ført til både under- og overrapportering. Man kan også anta at det skjer en del handlinger som ansatte aldri observerer, fordi de ikke klarer å være til stede i enhver situasjon. Så det vi presenterer i vår forskning er kun et estimat, og ikke den eksakte forekomsten. Poenget er likevel at resultatene fra denne forskningen føyer seg inn i rekken av rapporter som beskriver hvordan det er å bo og jobbe i norske sykehjem. I 2014 meldte Nasjonalt Institutt for Menneskerettigheter (NIM) at det foregår praksis i norske sykehjem som utgjør brudd på menneskerettighetene. En tilsvarende rapport ble publisert av SSB på oppdrag fra NIM i 2018. I 2019 kartla Aftenposten 128 000 avviksmeldinger i norske sykehjem, hvorpå Norsk Sykepleierforbund, Fagforbundet, Nasjonalforeningen for folkehelsen og Pårørendealliansen i et åpent brev til helseminister Høie ba om at det snarest tas offensive grep for å forebygge vold i sykehjem. Så problematikken og begrepsbruken burde være godt kjent.

Som forskere har vi et ansvar for å formidle det som kommer fram gjennom forskningen slik at kunnskapen kan brukes til å skape et bedre samfunn. Når vi sitter på den type data som vi har får vi et dilemma. Skal vi dele dette med andre utenom de «innvidde» i forskerverdenen og risikere at det blir slått opp på en forenklet måte med fete typer, dvs. skape sensasjon, eller skal vi la være å gå ut med funnene? Vi har forsøkt å formidle resultatene i media så grundig og nyansert som mulig for å få fram kompleksiteten. Det finnes ikke enkle svar og løsninger, men vi må snakke om dette vanskelige temaet og finne løsninger slik at den svakeste part, beboere på sykehjem, har et trygt, godt og verdig liv.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!