Trondheim skal søke om å bli Europeisk frivillighetshovedstad i 2023, men før det skal vi markere Frivillighetens år i hele 2022, skriver varaordfører Mona Berger.  Foto: Privat

Frivilligheten er et uttrykk for det vakreste i mennesket

Over halvparten av befolkningen i Norge engasjerer seg i frivillig arbeid. Dette gjør oss til verdensmestere i frivillighet, og det skal vi være stolte av. Vi har stor tillit til hverandre her i landet. Det store flertallet av oss opplever at vi har noen vi kan spørre om hjelp dersom vi skulle trenge det. Og vi har stor tillit til at vi blir ivaretatt når vi har behov for det.

LES OGSÅ: Takk til våre frivillige vaksinearbeidere

Samtidig med at vi føler oss trygge på å få hjelp når vi trenger det, er vi positive til å hjelpe andre som trenger det. Vi tar gjerne imot den hjelpen som blir tilbudt oss og vi bidrar gjerne selv på andre områder. Vi hjelper hverandre. Den som får bistand og den som bistår, står på like fot, har samme verdi og ofte like mye utbytte av relasjonen.

Frivilligheten ivaretar dette aspektet av likeverd på en veldig god måte. Eldre som deltar i frivillig arbeid, er mindre ensomme. Studenter som engasjerer seg i det frivillige arbeidet på studiestedet, får større nettverk og flere muligheter i arbeidslivet. Innvandrere som engasjerer seg i frivilligheten, blir raskere integrert og trives bedre i det nye lokalsamfunnet sitt.

Midtnorsk debatt: Hurra! Imponerende godt vaksineopplegg

Og så blir vi glade av det. Vi liker å hjelpe andre, bidra til å nå felles mål, jobbe for noe vi selv synes er viktig. At alt det frivillige arbeidet faktisk drifter store deler av samfunnet, som breddeidrett, korps, selvhjelpsgrupper og krisetelefoner, kommer som en gevinst på toppen av alt det andre positive.

Mange av de velferdsordningene vi i dag tar for gitt har sitt utgangspunkt i en frivillig ordning. Mennesker har alltid hjulpet hverandre, og før vi fikk velferdsordninger som ivaretok oss, hjalp de som hadde overskudd dem som hadde behov. Sykepleiere kan spore røttene til yrket sitt tilbake til Florence Nightingales frivillige innsats for ofrene for Krimkrigen på 1800-tallet. Sosionomutdanningen er en videreutvikling av Norske kvinners nasjonalråds kurs i sosialt arbeid fra 1920.

LES OGSÅ: Får millioner til å rydde søppel i Trøndelag

Folkelige og frivillige bevegelser har påvirket politikk og samfunnsutvikling. Her kan nevnes kampen mot diskriminering av seksuelle minoriteter, men også livssynsminoriteter. Og det er vanskelig å forestille seg hvor rusfeltet hadde vært uten frivillige organisasjoner. For spesielt når mennesker har vært i dyp krise har de frivillige vært der først. Frivilligheten springer ut fra et dypt menneskelig behov for å hjelpe hverandre, støtte hverandre, ta vare på flokken. Det er et uttrykk for det vakreste i mennesket; empati, sympati og en evne til å anerkjenne at det som angår noen, angår oss alle.

Også i dag er det mange samfunnskritiske oppgaver som i hovedsak eller utelukkende utføres av frivillige organisasjoner. Spesielt gjelder dette medisinsk nødhjelp i krigssoner og konfliktsituasjoner. Her har aktører som Røde Kors/Røde Halvmåne og Leger uten grenser, for å nevne noen, bistått gjennom mange tiår. I forbindelse med naturkatastrofer gjør frivillige hjelpeorganisasjoner en uvurderlig innsats. Ofte er en krisesituasjon utgangspunktet for opprettelsen av en frivillig organisasjon; Røde Kors ble opprettet etter slaget ved Solferino i 1859, Norsk Folkehjelp i etterkant av den spanske borgerkrigen.

Frivilligheten er i endring. Der vi tidligere så stabile og langvarige tilknytninger til frivillige organisasjoner, gjerne politiske eller religiøse i grunnsynet, ser vi i dag at det oppstår spontane frivillige initiativ som respons på akutte behov. Dette ser vi i Moria, der frivillige uten tilknytning til etablerte organisasjoner drar ned for å hjelpe i noen uker eller måneder. Likeledes ser vi som respons på miljøproblemer lokale søppelryddingsaksjoner og opprydding etter oljesøl og annen forurensning. Mennesker har samme behov for å bidra og gjøre meningsfullt arbeid, men organiseringen endrer seg.

I forbindelse med pandemien har vi også sett en frivillig mobilisering. Raskt etter den første nedstengingen dukket det opp facebookgrupper som «Trondheim hjelper Trondheim», der folk kunne få hjelp til alt fra handling til hundelufting. Når kommunen nå er i gang med storstilt vaksinering av befolkningen, er dette med uvurderlig og helt nødvendig hjelp fra frivillige vaksinehjelpere.

Trondheim skal søke om å bli Europeisk frivillighetshovedstad i 2023, men før det skal vi markere Frivillighetens år i hele 2022. Vi skal feire lag og organisasjoner som gjør en helt utrolig innsats hver dag hele året igjennom. Vi skal løfte frem og synliggjøre ildsjeler og ressurspersoner, og vi får en anledning til å se på hva vi som kommune kan gjøre for å legge bedre til rette for frivilligheten. Det gleder vi oss til!

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook

Jan Steffen Hoem fra Trondheim Røde Kors er en av mange frivillige ved vaksinestasjonen på Sluppen. Frivilligheten får fram det beste i oss, skriver innleggsforfatteren. 
        
            (Foto: Kim Nygaard)

Jan Steffen Hoem fra Trondheim Røde Kors er en av mange frivillige ved vaksinestasjonen på Sluppen. Frivilligheten får fram det beste i oss, skriver innleggsforfatteren.  Foto: Kim Nygaard