Ingeniør Anders Beitnes (til venstre) og arkitekt Knut Selberg hiver seg inn i debatten som raser rundt Ocean Space Centre. Bildet er tatt i en annen forbindelse, da de kom med et forslag for å sikre god trafikkflyt i Elgeseter gate.   Foto: Rune Petter Ness

Det er slitsomt, men nødvendig å svinge ut av gamle spor

Kommunen kan gå videre med reguleringen på Tyholt, men samtidig legge inn en klausul om at Ladehammeren skal utredes. Vi mener Ladehammeren trolig kan bli halvannen til to milliarder kroner billigere enn Tyholt - og med to år kortere byggetid.

Vi representerer en liten gruppe godt voksne fagpersoner (Rebel Garden AS) som har påtatt oss rollen til den lille gutten i H C Andersens eventyr om keiserens nye klær. Vi har levd og deltatt lenge nok til å ha opplevd mange beslutninger og løsninger der man har glemt å spørre: Er det nå sikkert at det må være slik? Derfor bruker vi fagkunnskap, nettverk og gjensidig, kreativ inspirasjon på fritiden til å lete etter nye løsninger med samfunnsnytten som ledesnor. Vi arbeider i starten pro bono for flere prosjekter, der spørsmålet er: Kan det gjøres billigere og bedre?

LES OGSÅ: NTNU og Sintef: – Vi ønsker å være gode naboer, men OSC må være på Tyholt

LES OGSÅ: Sju tillitsvalgte: Tyholt er det beste alternativet vi har

Vi ble kontaktet av tidligere Marintek-direktør Oddvar Aam i april i år med spørsmål om vi så noen mulige løsninger for en alternativ plassering av Ocean Space Centre, for eksempel på Ladehammeren. Vi oppfattet at han var oppriktig lei seg for den utvikling Tyholt-prosjektet har tatt, både med hensyn til hensiktsmessigheten, kostnadene og de store ulempene for nabomiljøet. Diskusjonen om Tyholt tar vi ikke del i, og vi har slik sett ingen skjult agenda, men vi ser behov for å presisere litt om bakgrunn og hensikt. Vi kunne gjenkjenne sporene av en stor investeringsbeslutning som har mistet det grunnleggende perspektivet: «Er nå dette beste løsning?»

LES OGSÅ: Slik vil havforskningsanlegget ruve på Tyholt

I den sammenhengen kan vi vise til Sintef-direktør Alexandra Bech Gjørv sitt innlegg og næringsminister Iselin Nybø sitt svar til Lars Haltbrekken. Begge mer enn antyder at vi som kommer opp med et alternativt konsept nå, umulig kan ha forstått hva som kreves av kvalitetssikring for store investeringsbeslutninger for fellesskapets midler. Jo, det er akkurat det vi har forstått! Blant annet i USA er det et krav at alle slike prosjekter gjennomgår en «value engineering» (dårlig norsk oversettelse: verdianalyse). Dette skjer i forkant av viktige avgjørelser, for eksempel om å omdisponere areal, det vil si reguleringsplanvedtak. Både Nye Veier og Statens vegvesen har begynt å gjøre dette ved store nye vegprosjekter. Man innser at det ofte har gått prestisje i enkeltløsninger, at behovet og mulighetene har endret seg gjennom en mangeårig planprosess, at det har tilkommet en del «kjekt å ha» og at alternativstudiene ikke fikk plass i trange budsjetter hos planaktørene. Da skal man ta et helikopterperspektiv og spørre seg: Kan det egentlige behovet (verdiene) løses på en mer kostnadseffektiv måte, eller kan andre løsninger utløse større verdier?

Når dette mangler, da dukker det gjerne opp alternativer og diskusjoner fem minutter på tolv. Det er i seg selv en dokumentasjon på en forenklet utredning med kortslutninger på hva svaret skal være og hvorfor. Vi konstaterer at grunnlaget for dagens Tyholt-prosjekt ikke omfatter en oppdatert kontroll av hva andre plasseringer kan tilby.

Da man i sin tid forlot et konsept på Transittkaia, var det helt andre forutsetninger og grunnforhold man vurderte. Grunnforholdene ved Ladehammeren er karakterisert av at det gikk et stort ras her i 1990, som rensket med seg bløte masser og etterlot en fast og forkomprimert sjøbunn på 20 til 30 meter dybde. Med andre ord er grunnforholdene her noe helt annet enn det både Gjørv og Nybø synes å være informert om, og også professor Sverre Steen ser ut til å legge denne feilvurderingen til grunn.

LES OGSÅ DETTE DEBATTINNLEGGET: Derfor trenger vi Ocean Space Centre

Vi påtok oss oppgaven og skisserte et konsept for hver av de to store og mest utfordrende laboratoriene, henholdsvis sjøgangsbassenget og havbassenget. Vi satte oss inn i mange av de grunnleggende kravene og stedlige forhold, og kom opp med at:

Sjøgangsbassenget plasseres i en fjellhall på ca. 45 x 230 meter. Havbassenget på 50 x 70 meter med 20 meter vanndyp (ikke 12 meter som man visstnok må redusere til på Tyholt) bygges som en flytende senkekasse og settes på sjøbunnen like utenfor fjellanlegget. Og konseptet kan få merverdi: I fjellhallen kan vi få meget stor modellhastighet og i havbassenget kan vi modellere orkan vindstyrke. Store modeller kan løftes rett fra skip. Og det er mulighet for større grad av samlokalisering og senere utvidelser.

Det må gjøres grunnundersøkelser som påvirker gjennomførbarhet og kostnader for både fjellanlegget og havtanken. Det kan ta opp mot et halvt år, parallelt med en arealplan. Naboer skal tas på største alvor, men tidlige kommentarer derfra går på at «dette skal vi tåle».

LES OGSÅ: Naboer til Ocean Space: – I sju år får vi anleggsbråk rett ved husveggen

Det er mulig å komme ut halvannen til to milliarder kroner under anslagene for tilsvarende bygningsmasse på Tyholt, og med to år kortere byggetid. Dette skal selvsagt også etterprøves med grundig usikkerhetsanalyse.

Da kan man finne ut om konseptet er gjennomførbart og om det det er sannsynlig at det kan gi bedre nytte/kost-forhold. Svarene vil fortelle om Tyholt er riktig løsning, eller om man skal prosjektere en bedre løsning på Ladehammeren. Begge utfall burde kunne legges inn som styrende premiss for den forestående behandlingen av statsbudsjettet. For kommunens reguleringsplanvedtak, bør det kunne inntas en klausul med samme hensikt.

Vi presiserer at vi støtter prosjektet Ocean Space Centre og vi deler fullt ut professor Sverre Steens visjoner om at dette skal bli det beste og mest fremtidsrettede marintekniske laboratoriet i verden. Derfor engasjerer vi oss, sikter litt lenger og tenker litt nytt. Vi vet vi har et av verdens beste fagmiljø i NTNU og Sintef. Men vi ser at det er utfordrende å svinge ut av gamle spor, og der tror vi også at prosjektet OCS lider litt. Prestisje, lojalitetsbindinger og manglende mot holder mange tilbake fra å delta i debatten, men vi får stor støtte, blant annet av sju professorer på denne debattsiden.

Om forfatterne:

  • Knut Selberg er sivilarkitekt med post graduate diploma i Urban Design fra Scot Sutherland School of Architecture. Han var professor på NTNU i faget veg- og trafikkmiljø fra 1991 til 1995. Han har hatt flere styreverv og arbeider med by-planlegging, strategiske utviklingsplaner, masterplaner og ulike former for miljø-konsekvenser. Han har 46 års erfaring som praktiserende arkitekt i arbeidet med steds-utvikling.
  • Anders Beitnes er siv.ing. bygg fra NTNU med spesialisering innen geoteknikk og ingeniørgeologi. Har bred erfaring fra anleggsvirksomhet og rådgivning. Byggeleder og utbyggingssjef for vannkraft i Midt-Norge og konsulent for tunnelprosjekter i Norge og i utlandet. Var bl.a. forskningssjef i Sintef Byggforsk med fagansvar for berg og geoteknikk og for kyst og havnelaboratoriet. Var også byggeleder for løsmassetunnelen på Møllenberg og for Renere havn i Trondheim.

Her kan du lese mer om engasjementet rundt Ocean Space Centre på Tyholt.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook