Eldre med psykiske lidelser må nå tas på langt større alvor! Vi trenger et krafttak for å kunne rette opp mange års forsømmelser skriver statsforvalteren.  Foto: Shutterstock (illustrasjon)

Hva med de eldres psykiske helse?

I årene fremover vil andelen av den eldre befolkningen øke. Statistisk sentralbyrå har beregnet at antall personer over 80 år og eldre vil dobles fra 22 000 i 2017 til 570 000 i 2050. i 2021 var det 850 000 personer over 67 år og i 2050 er tallet beregnet å være nesten 1,5 millioner. Til tross for at eldre får bedre helse, vil antallet eldre med psykiske lidelser også øke betydelig. Det er også mulig at økningen i psykiske lidelser vil overstige økningen i antall eldre, etter som det er mer oppmerksomhet rundt psykisk lidelse, mindre stigma, bedre kartlegging og større forventninger til behandling i helsevesenet.

LES OGSÅ: Eldre med psykiske lidelser sliter mer under koronaen

Forekomsttall for psykiske lidelser hos eldre varierer mellom studier, men det er anslått at ca. 15–20 prosent av eldre har behandlingstrengende psykiske lidelser. I tillegg vet man at mange eldre utvikler psykisk sykdom som følge av «skrantende» fysisk helse. Framskritt i medisinsk behandling gjør at flere eldre lever lengre med alvorlige fysiske og psykiske sykdommer, som igjen vil føre til økt etterspørsel etter blant annet psykiske helsetjenester i kommunene fremover. Alvorlig rusproblematikk og psykiske konsekvenser av dette vil antakelig sees hyppigere hos eldre. Alkoholforbruk er økende hos de eldre under 75 år.

LES OGSÅ: Eldre i disse koronatider

De vanligste psykiske lidelsene hos eldre er depresjon og demens. En ny forskningsbasert undersøkelse viser at 101 000 personer har demens i Norge. Dette er et langt høyere antall enn man inntil nylig har trodd. I løpet av de neste 30 årene vil antall personer med demens mer enn dobles på grunn av økende befolkning over 70 år. Antall personer med demens vil øke til 235 000 i år 2050 og til 380 000 personer med demens i år 2100.

Til tross for mange års kontinuerlig styrking av det psykiske helsearbeidet i kommunene har eldre med psykiske lidelser blitt viet tilnærmet null oppmerksomhet. Mange år med statlig finansiert opptrappingsplan for psykisk helse, gjør at vi i dag har et meget velfungerende psykisk helsearbeid i de aller fleste norske kommuner. Kommunene har utdannet og rekruttert fagpersoner med høy kompetanse og tilbyr i dag et variert behandlingstilbud.

LES OGSÅ: Studie: Halvparten av eldre koronapasienter sliter med senskader

Landets statsforvaltere har i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet ansvar for å bidra til en forbedret og samordnet innsats på psykisk helse og rus- og voldsfeltet i kommunene. I den forbindelse samarbeider Statsforvalteren tett med brukerorganisasjonene, kompetansesentrene og den faglige og administrative ledelsen innen kommunalt psykisk helsearbeid.

Gjennom statsforvalterens dialog med tjenesteapparatet i kommunene ser vi, i liket med det generelle inntrykket fra landet for øvrig, at eldre med psykiske lidelser i svært liten grad er definert og innlemmet i det kommunale psykiske helsearbeidet. Opptrappingsplanen for psykisk helse som ble avslutta for over ti år siden, nevnte ikke eldre med psykiske lidelser med et eneste ord. Etter den tid har det fortsatt vært nok så stille om den saken, dessverre. Til og med nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon omtaler eldre på bare én side i veilederen.

Eldre med psykiske lidelser må nå tas på langt større alvor! Vi trenger et krafttak for å kunne rette opp mange års forsømmelser. Én ting er å rette opp manglene i tjenestetilbudet til denne pasientgruppa, en annen ting er å forberede seg på de betydelige faglige og økonomiske utfordringer som vil komme på dette området fremover.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe