Både Sintef og NTNU ønsker et godt forhold til naboene på Tyholt, men Tyholt er det beste alternativet, skriver tillitsvalgte.  Foto: Privat

Sju tillitsvalgte: Tyholt er det beste alternativet vi har

I den siste tiden har debatten om Ocean Space Centre gått med stadige innlegg og diskusjoner i kommentarfelt. Det er en relevant og viktig debatt, nå som beslutningen nærmer seg både for regjering og kommune. Samtidig er det viktig for det offentlige ordskiftet at allmennheten får et godt og nyansert bilde av saken, sett fra flere sider. Vi håper dette innlegget kan bidra til nettopp det.

LES OGSÅ: Sintef-sjefen advarer mot å si nei til Tyholt

Om vi trenger et nytt senter for å utvikle fremtidens havnæringer, opplever vi heldigvis at det er liten debatt om. Man har i dag kommet svært langt i å designe optimale skipsskrog for stillevannsbetingelser basert på beregninger. Men så fort man begynner å legge på bølger, som faktisk er et skips reelle arbeidsvilkår, er vi ennå bare i startfasen. Og for å bidra til å forstå og forbedre en slik utvikling, er det beregninger og modellforsøk som har vist seg å være veien å gå. Utviklingen stopper simpelthen opp uten begge deler, man må ha forsøk for å verifisere at man er på rett vei.

LES OGSÅ: Slik vil havforskningsanlegget ruve på Tyholt

Verden vil ha behov for omstilling også i fremtiden. På 70-tallet bygde vi dagens havlaboratorium, og et av hovedargumentene var å teste manøveregenskapene for store skip. Historien har vist at det har vært få slike tester, men veldig mye man ikke så for seg den gangen, har blitt testet. Vi kjenner alle utviklingen av Norge som oljenasjon, og laboratoriene på Tyholt har hatt avgjørende betydning for at det ble en økonomisk solskinnshistorie for Norge.

LES OGSÅ: NTNU og Sintef: – Vi ønsker å være gode naboer, men OSC må være på Tyholt

Hvis man den gang hadde hevdet at man 40 år senere skulle forske på flytende havvindmøller, solcelleparker og oppdrettsanlegg som ser ut som ufoer, hadde man trolig blitt latterliggjort. Det er ingen i dag som med sikkerhet kan si hvilke utfordringer vi støter på om nye 40 år. Men det vi kan være sikre på, er at behovet for å utvikle teknologi til nye havnæringer vil være der. Norge er og blir en havnasjon.

Må det ligge på Tyholt? Det er klart at plasseringen på Tyholt ikke er ideell på alle områder. For NTNU og Sintef betyr det en tung periode med midlertidighet i byggeperioden. Vi får heller ikke bygd slik vi optimalt sett ville bygd dersom man hadde hatt en større ledig tomt. Plassering på Tyholt vil medføre ulemper for mange naboer i byggeperioden. Dette skal man ikke ta lett på, og vi har stor forståelse for den frustrasjonen mange føler på. Det skal rives, sprenges, spuntes og bygges i en lengre tidsperiode. Så blir det heldigvis ikke 100 000 lastebillass slik enkelte hevder. Man kan anslå rundt 20 000 lastebillass på ca. halvannet år med utgraving. Det vil si med samme frekvens som 13-bussen forbi Valentinlyst.

LES OGSÅ: Debattinnlegg: – Ocean Space mangler visjoner

Så har vi selvsagt full forståelse for at nabolaget synes byggene blir store og massive. Men tomten på Tyholt oppfyller de viktigste kriteriene for et slikt senter:

  1. Den har de stabile grunnforhold som kreves for de laboratorier som skal bygges.
  2. På Tyholt kan fagmiljøene til NTNU og Sintef fortsatt være samlet og fortsette å utvikle kompetanse og god forskning sammen.
  3. Tyholt har den nærheten til resten av NTNU som trengs for å opprettholde god kvalitet på utdannelsen av nye sivilingeniører og forskere.

Selv om Tyholt på flere måter er ugunstig, er det det beste alternativet vi har. Og tomten er allerede eid av NTNU. Flere peker på avstand til sjøvann som en stor ulempe. Dette beror nok på en misforståelse. Saltvann er ikke egnet til formålet, da instrumenter og utstyr fort vil bli ødelagt. Siden havbassenget ble fylt med ferskvann for 40 år siden har vi enda ikke tømt det.

LES OGSÅ: De sier det er for seint å snu. Stemmer det?

Hva med Ladehammeren? De siste ukene har det vært flere innlegg angående en alternativ lokasjon på Ladehammeren fra en av de opprinnelige initiativtakerne til Ocean Space Centre, Oddvar Aam. I konseptvalgutredningen (KVU) fra 2011 ble det vurdert at alternativet på Ladehammeren ble «utelatt av byreguleringsmessige årsaker». I alternativanalysen senere samme år ble det pekt på Tyholt for den videre prosessen. Begge dokumenter er verifisert og signert av Aam. Hadde Ladehammeren vært et godt alternativ å jobbe videre med, ville tiden for å utforske det vært da.

Ulempene ved Ladehammeren er potensielt mange. Å sprenge inn en 190 meter lang fjellhall med høyde på 20 meter og 52 meters bredde med eksisterende boligbebyggelse rett over, kan ikke være helt enkelt. Og det å plassere havlaboratoriet ved utløpet til Nidelven uten at bølger fra fjorden og påvirkning fra usikre grunnforhold skal forstyrre forsøkene, skal man heller ikke ta lett på.

Plassering på Ladehammeren ville løst nabokonflikten på Tyholt og våre utfordringer i en midlertidig driftsfase. Men til gjengjeld ville det nok komme like store protester i et annet nabolag, og en høyst usikker og kostnadskrevende utredning som etter all sannsynlighet ville pekt tilbake til Tyholt.

Når man påstår at OSC på Ladehammeren kan bygges raskere og mye billigere, frykter vi at man sterkt har undervurdert den presisjon og kompleksitet som kreves ved bygging av slike laboratorier. Etter vår oppfatning er forslaget mest egnet til å forlede både Trondheims innbyggere og nabolaget på Tyholt. Det er selvsagt synd.

Både Sintef og NTNU ønsker et godt forhold til naboene på Tyholt. Det er naturligvis enklere å forholde seg til et slikt fremtidig senter som ansatt enn berørt nabo, men vi håper med dette å nyansere bildet som fremstilles i media. Prosjektet har gjennomgått mange utredninger siden 2005, man kommer ikke lett til det i Norge når staten skal finansiere i slik infrastruktur. Slik bør det også være.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook