Debatten rundt Ocean Space Center fortsetter. I dette innlegget frykter tidligere Marintek-ledere at etableringen kan bli en «månelanding».  Foto: Ocean Space Centre og Snøhetta

Ocean Space Centre – den neste «månelandingen»?

Stoltenbergs regjering skulle satse strategisk på å løse problemet med CO₂ og lot seg overtale til å bevilge flere milliarder til å utvikle ny teknologi for dette. Saken ble drevet fram av interesserte tilbydere uten at det egentlig fantes ny teknologi som kunne gjøre en forskjell. Så gikk det som det måtte gå. Ivrige politikere uten teknologisk innsikt ble lurt.

LES OGSÅ DETTE DEBATTINNLEGGET: Prosjektlederen i Statsbygg forvarer det planlagte komplekset på Tyholt

Her kan du lese mer om engasjementet rundt Ocean Space Centre på Tyholt.

Det samme er i ferd med å skje med Ocean Space Center (OSC). Et stort sjøgangsbasseng danner tyngdepunktet for hele satsingen, uten at verken faglig eller markedsmessig støtte er dokumentert. At det er strategisk klokt og riktig å satse på kunnskap om havets muligheter for Norge, er utvilsomt. Men det må gjøres riktig.

Vi er en gruppe fagfolk som er dypt bekymret for hva som er i ferd med å skje. Vi var med på å planlegge, bygge og drive dagens anlegg på Tyholt. Vi vet hva markedet er og ikke er. Etter 40 år har anleggene fortsatt stor verdi. Med fornuftige oppgraderinger vil de kunne gjøre nytten i nye 40 år. I tillegg trenges det andre anlegg og utstyr rettet mot mulighetene i havrommet.

LES OGSÅ: Naboer til Ocean Space: – I sju år får vi anleggsbråk rett ved husveggen

Finansdepartementets kvalitetssikringsrapport fra 2017 konkluderte med:

«Vi tilråder å gå videre med «adskilte laboratorier» uten H1). Sjøgangsbasseng og H2). Dypvannsbasseng. Dette innebærer å renovere og vedlikeholde havbassenget, slepetanken og kavitasjonstunnelen, satse på hybrid og fullskala testing, bygge ny universitetsbygning og nye kontorer, nye forsknings-, undervisnings- og studentlaboratorier og nytt K-lab og M-lab. 1 Uten H1). Sjøgangsbasseng og H2). Dypvannsbasseng vil de forventede investeringskostnadene for «adskilte laboratorier» reduseres fra 6,3 til 3,8 milliarder kroner, uten at den samfunnsøkonomiske nytten reduseres tilsvarende».

Etter vår mening er denne konklusjonen vel så gyldig i dag som for fire år siden. Hvilken prosess som senere har endret på denne konklusjonen er uklar og vanskelig å etterprøve.

LES OGSÅ DETTE DEBATTINNLEGGET: Derfor trenger vi Ocean Space Centre

Det er staten som skal betale for dette. NTNU skal være den formelle eieren og leie ut anlegget til Sintef. Men når de kommersielle inntektene ikke blir tilstrekkelige til løpende drift og vedlikehold, oppstår det en vanskelig situasjon for NTNU. Det er lite trolig at Sintef vil drive et underskuddsforetak på Tyholt.

Det synes å være en redsel for at de store bevilgningene til Trondheims-miljøet står i fare dersom det stilles spørsmål ved OSC’s struktur og sammensetning. Deler av fagmiljøet ved NTNU og Sintef har vært tause av frykt for at prosjektet skal forsvinne. « Dont rock the boat!»: Elin Marita Hermundstad har på en forbilledlig måte stått fram i lørdagens Adresseavisen. Det står mange bak henne.

Det er ikke grunn til å frykte at prosjektet blir borte. Det strategiske behovet for en nasjonal satsing står fast. Start arbeidet med oppgraderingen av dagens anlegg og benytt det neste året til en ny gjennomgang av resten av dette prosjektet. Det er tid til det. Ikke la det bli den neste «Månelandingen»!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe