Vi ønsker ikke å sitte på sidelinjen og vente på at utviklingen skal skje. Da må vi heller utnytte de verdensledende fysiske fasilitetene vi får i Trondheim til å videreutvikle de digitale modellene, skriver skipsbransjen.  Foto: Ocean Space Centre og Snøhetta

Norge trenger sjøgangsbassenget

En samlet norsk maritim næring har i flere år vært en ivrig pådriver for etableringen av Ocean Space Centre. Vi trenger dette kunnskapssentret for havromsteknologi om vi fortsatt skal være konkurransedyktig internasjonalt, og bidra til den grønne omstillingen som både næringen og politikerne har satt seg mål om. I en artikkel i Adresseavisen 19. juni blir det stilt spørsmål ved om sjøgangsbassenget er en nødvendig ingrediens i Ocean Space Centre. Fra oss som skal benytte sentret til å utvikle kompetanse og teknologi Norge og verden trenger, er svaret et klart ja.

LES OGSÅ: Tidligere Marintek-topper: Blir Ocean Space Centre den neste «månelandingen»?

Norske rederier hadde ved utgangen av 2019 3000 skip over 100 bruttotonn i tjeneste over hele verden. Langs Norskekysten finner vi verdens mest komplette maritime klynge. Her inngår selskaper som er verdensledende innen sine segment, som for eksempel bygging av skip, utvikling og produksjon av skipsutstyr, design av skip, varefrakt, systemer for dynamisk posisjonering, forsikring og skipsfinansiering. Norske bedrifter og kunnskapsaktører står bak en kontinuerlig strøm av innovasjoner innen skipsdesign, fremdriftssystemer, utstyr og tjenester.

LES OGSÅ DETTE DEBATTINNLEGGET: Derfor trenger vi Ocean Space Centre

Nå stilles det store krav til reduksjoner av klimagassutslipp fra skipsfarten, og også der har den norske maritime næringen tatt en lederrolle. Vi har kommet langt når det gjelder elektrifisering av sjøfarten, og nå er også de første hydrogenskipene på vei. I tillegg til å bruke andre energiløsninger, er det også helt sentralt å redusere energibruken slik at effektiviteten blir bedre og kostnadene går ned.

For å kunne investere i ny teknologi, er det helt nødvendig å ta ned risikoen slik at vi har trygghet for at løsningene kan være trygge, effektive og konkurransedyktige. Modelltester i laboratorier er et viktig trinn for å verifisere dette. Gjennom slike tester kan vi få trygghet for at datasimuleringer og regnemodeller holder mål, før vi gjør uttesting i stor skala i fjorden og havet med de betydelige investeringene det krever.

Vi ser at datasimuleringene blir bedre og bedre, og at behovet for modelltesting kan reduseres gjennom dette. Men per i dag kan ikke datasimuleringer gi oss de svarene vi trenger som sjøgangsbassenget kan gi oss – i hvert fall ikke like raskt og til en konkurransedyktig pris. Og uten denne tryggheten i bunn er det vanskeligere å skaffe kapital til investeringene. Da bremser utviklingen, eller mer av utviklingen må skje i andre land.

Digitaliseringen skjer raskt og vi kan håpe at vi kommer dit engang at det aller meste kan løses gjennom datasimuleringer, men vi ønsker ikke å sitte på sidelinjen og vente på at utviklingen skal skje. Da må vi heller utnytte de verdensledende fysiske fasilitetene vi får i Trondheim til å videreutvikle de digitale modellene, samtidig som vi får gjort testforsøkene vi er helt avhengig av.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe