Hvorfor var ikke Palestina på kartet? Der jeg vokste opp var det alltid Palestina på kartet. Jeg ble sjokkert, skriver Khaila Masoud fra Kattem.   PRIVAT 

Navnet på landet mitt står ikke på verdenskartet

Jeg kom til Norge i 2002 og bor nå på Kattem i Trondheim. På min første dag på voksenopplæringen, ba læreren oss om å gå opp til tavla, en etter en, og peke på landet vi kom ifra. Jeg sto ved tavla en god stund og prøvde å lete etter navnet på landet mitt, men jeg fant det ikke. Landet mitt Palestina stod ikke på kartet. Etter hvert kom læreren min og klappet meg på skulderen, og pekte på Israel. Jeg følte meg veldig skuffet. Hvorfor var ikke Palestina på kartet? Der jeg vokste opp var det alltid Palestina på kartet. Jeg ble sjokkert.

LES OGSÅ: Israels behandling av Palestina kan ikke rettferdiggjøres

Jeg er født og vokst opp i Bagdad, hovedstaden i Irak, men opprinnelig er jeg fra Palestina. Min mor og far flyttet til Irak på grunn av krigen i Palestina. Jeg har aldri i mitt liv sett moren min virkelig glad, hun var trist hele livet sitt. Hele tiden ventet hun på å kunne returnere tilbake til Palestina. Den palestinske katastrofen, kjent som «Nakba», en blodig katastrofe som tok livet av mange palestinere, førte til at mange palestinere måtte flykte. Jeg og familien min opplevde en svært vanskelig situasjon, og vi hadde mye sorg over at vi måtte flytte. I tillegg mistet vi store deler av gården til bestefedrene mine til Israel.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Jeg har sett mange dokumentarer om andre verdenskrig i Europa. I påsken 2010 var jeg på tur til Budapest med mannen min og barna våre. Der besøkte vi «Hungarian Jewish Museum and Archive». Jeg ble veldig trist og lei meg da jeg fikk se hvordan jødene ble behandlet under andre verdenskrig. Bildene av de som ble drept og holdt i konsentrasjonsleirene var vanlige mennesker som deg og meg. De var kunnskapsrike, noen var forfattere og lærere, andre var leger og sykepleiere. Dette var første gang jeg hadde fått sett disse bildene. Jeg skjønte at dette var jødenes virkelighet. Hvordan kunne dette foregå? Etter dette besøket fikk jeg et mer helhetlig bilde av holocaust og andre verdenskrig, og ikke slik vi hadde blitt fortalt på skolen i Midtøsten. Hitler drepte, skadet og holdt jøder i fangenskap. De hadde ikke de samme rettighetene som vanlige borgere.

LES OGSÅ VÅR SPALTIST: Jeg har vært barnet som satt skremt på bønneteppet og ba til Allah om å hjelpe oss, siden ingen andre ville hjelpe.

Dette fikk meg til å tenke hvorfor landet mitt måtte betale prisen? Og hvordan man opplevde en slik urettferdighet, og deretter stjele noen andres land? Det føles veldig urettferdig at palestinerne måtte lide for de skadene som ble gjort. Det var i Europa de ble mishandlet i konsentrasjonsleirer og det var her de burde ha fått noen form for erstatning, tilgivelse og empati. Det ville vært mer redelig enn å skyve vekk et folk som de så på som et problem. Palestinere hadde ikke noe skyld i dette, og var heller ikke noen grunn for at de skulle betale prisen.

Jeg håper og drømmer om at jeg en gang skal kunne vise alle sammen at Palestina, navnet på landet mitt, står på verdenskartet igjen.

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!