Spiseplikten bidrar til nachpiel, naboklager og full fest mener Mats Ulseth Ramo 

Spiseplikten - Hvor lenge skal Trondheim være indremisjonens siste utpost?

I dag skal formannskapet behandle lettelser i koronareglene. Det foreslås nå at man kan ha større ansamlinger av folk på uteplasser, og det ser ut til at det tross for Ibiza-tilstander i byens parker ikke ser ut til å ha kommet noen ny koronaeksplosjon. Allikevel ser det ut til at det mest destruktive og selvmotsigende virkemidlet kommunen har brukt i sin regulering av skjenkestedene i Trondheim fortsetter. Vi blir nødt til å belage oss på to uker til med spiseplikt på byens puber og restauranter.

LES OGSÅ: Trues med søksmål - åpner for nye skjenkeregler til uka

LES OGSÅ: Politikerne vil åpne mer enn Wolden og co

Spiseplikten har vi måttet leve med en stund, og praktiseringen har vært så ulik at jeg føler for å dele noen historier. Antallet ganger jeg har vært ute på byen i Trondheim dette halvåret kan telles på en hånd, samtlige turer har det vært spiseplikt. Her er noen eksempler på hvordan utestedene har håndtert den ulikt (og hvordan kundene har utnyttet systemet). På en pub ble det servert et «spekefat», det besto av noen biter morrpølse og var definert som hovedrett. På en annen pub serverte de pølse i brød. På bordet var det en vegetarianer, hun fikk beskjeden om at «du trenger ikke spise den, du må bare kjøpe den». Andre steder har holdt hardt på reglene, og definert nachos som «ikke mye til mat».

LES OGSÅ: Kampen om trønderbenken: Hvem fortjener din stemme?

Jeg forstår bransjen godt. Folk kommer i mange former og med ulik apetitt. En manns forrett, er en annen manns hovedrett. Noen er småspiste, andre har buffet som livrett. I tillegg så er det en måte å overleve i møte med et sterkt konkurransevridende regelverk. Klassiske utesteder har permitterte ansatte og balanserer på knivseggen med konkursens avgrunn ved seg. I en sådan stund velger kommunen å bruke sin reguleringsmakt på å definere hvem som har, og ikke har livets rett. Det er også helt åpenbart at spiseplikten sørger for at tilbudet i utelivet reduseres. Det fører til at de plassene som nå er åpne opplever et større trykk, og man får større ansamlinger av folk på samme plass, stikk i strid med målsetningene.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Kommunedirektør Morten Wolden uttalte i forrige uke at han ikke nødvendigvis så en sammenheng mellom ansamlingene i parker med de strenge koronareglene som var gjeldende frem til forrige torsdag. Den analysen mener jeg er for tynn. Byen stenger 22, parken stenger når du vil. I parken slipper du å trykke i deg tre pizza på en kveld for å få sitte kvelden ut (Forutsatt at utestedene følger reglene). I parken slipper du at en eller annen kommunal kontrollør kommer og sjekker at størrelsen på porsjonen din er stor nok.

I helgen var jeg i Oslo, der stengte byen også klokka 22. Da vi gikk mot hotellrommene våre 2230 fredag for et kohortnachspiel så vi folk stimlet ut som fra maurtuer fra private leiligheter der de hadde bunkret opp med skjenk for å fortsette festen ut i de sene timer. I tiden frem mot stengingen derimot var folkemengdene betydelig mindre. Noe som i svogerforskningens navn kan tyde på at det også er mulig å drikke øl på en ansvarlig måte på et utested uten å spise en hovedrett.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!

Et av poengene med koronarestriksjonene må være at de bidrar til at koronabekjempelsen fungerer. Spiseplikten, og tiden for skjenkestopp bidrar tvert i mot til nachspiel, naboklager, og full fest. Hensynet til arbeidsplassene må nå føre til en omfattende liberalisering. Når andre kommuner med lavere smitte enn oss nå har mer liberale regler enn Trondheim gir argumentasjonen for å fortsette å agere som indremisjonens siste utpost enda mindre mening enn før. Kommunen må nå justere kartet etter terrenget. Terrenget viser at tiden for dusteforbud og dustepåbud er over.

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!