Mattilsynet følger opp svinenæringen

De siste dagers reportasjer fra NRK om norske svinegårder har skapt sterke reaksjoner. Med god grunn. 

Dette er et svar på Adresseavisens omtale på lederplass og flere debattinnlegg den siste uka etter NRKs reportasjer.

I januar i år startet Mattilsynet en planlagt kampanje med uvarslede tilsyn hos 600 svinebesetninger over hele landet. Dette er den største kartleggingen av næringen som noen gang er gjort, og vil gi oss et bilde på den faktiske tilstanden. Vi skal kartlegge hvordan grisene har det, og om driften er i tråd med regelverket for dyrevelferd. Et av målene med kampanjen er å få mer kunnskap om dyrevelferden i svinenæringen, og et bedre grunnlag for å vurdere behovet for oppfølging av næringen og justering av regelverket.

  Foto: Skjermdump fra NRK

LES OGSÅ: LEDER: Mattilsynet må ta grep om grisen

LES OGSÅ: DEBATT: Når grisebingen kun er pengebingen

Mattilsynet gjennomfører mange tilsyn med svin til vanlig også. Dette er ikke første gang svinenæringen havner i medienes søkelys. I 2017 og 2018 gjorde også Mattilsynet alvorlige funn i norske svinehold, og mange ble sjokkert over bildene vi viste. I 2019 kom Brennpunktdokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter». Dette er noe av bakgrunnen for den pågående tilsynskampanjen.

De siste dagers reportasjer fra NRK om norske svinegårder har skapt sterke reaksjoner. Med god grunn. Den grunnleggende bestemmelsen i dyrevelferdsloven er at dyr har egenverdi uavhengigav den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.

LES OGSÅ: KOMMENTAR: Dette svineriet må ta slutt nå!

Skal vi løfte velferden for svin, så er vi helt avhengige av at alle tar sin del av ansvaret.

Den enkelte bonde har ansvaret for dyrevelferden for egne dyr, næringen har ansvar for oppfølgingen av sine bønder, og Mattilsynet har ansvar for å håndheve regelverket og føre tilsyn med at det følges. Vi jobber kontinuerlig med å bli bedre på å identifisere og prioritere oppfølging av de dårligste dyreholdene.

God dyrevelferd handler imidlertid ikke bare om oppfølging av vedtak fra Mattilsynet. Det handler også om vilje, evne og kunnskap hos bonden, slik at regelverket blir oppfylt hele tiden.

Det er alltid bedre å forebygge enn å reparere.

Mange har reagert på NRKs gjennomgang av Mattilsynets rapporter fra 2019, for eksempel at det tok i snitt 125 dager fra tilsyn gjennomføres, til vedtak lukkes i saksbehandlingssystemet.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Hvor lang tid det tar fra tilsyn blir gjennomført til avvik blir lukket, variere fra sak til sak. Det er det flere grunner til. Alvorlig lidelse for dyr må følges opp umiddelbart. Oppgradering av brannvarslingsanlegg eller endring av bygninger og innredning tar mye lenger tid. Det påvirker naturlig nok tidsfristene bonden får og gjennomsnittlig tid for lukking av saker. I noen tilfeller har vi vært for dårlige i oppfølgingen og dokumentasjonen av lukking av avvik.

Noen saker kan bli langvarige fordi vi stadig avdekker nye mangler hos bonden. Slike saker omtaler vi som «kronisk dårlige dyrehold». Dyrehold som over år beveger seg over og under lista for det vi regner som lovlig.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!

Forholdene kan bli bedre etter et tilsyn, men blir dårlige igjen før neste kontroll. Dette har vært situasjonen i noen av eksemplene NRK trekker frem.

Mattilsynet har siden 2019 jobbet med en mer systematisk oppfølging av kronisk dårlige dyrehold, med mål om raskere å oppnå varig bedring eller avvikling. Vi har siden 2019 økt andelen uvarslede tilsyn og hittil i år er mer enn 6 av 10 tilsyn uvarslede.

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Dette handler ikke om at Mattilsynet skal ivareta bondens økonomiske interesser, men hva loven faktisk krever av oss. Mattilsynet kan sjelden med loven i hånd gå rett på de mest inngripende virkemidlene. Det kreves at vi må gi bonden en mulighet til å rette opp. Vi kan ikke bare stenge gårder uten videre.

Noen ferske rettssaker, der Mattilsynet mente lovbruddene var svært alvorlige, har vist at avvikling av dyrehold og forbud mot å holde dyr ikke alltid er «forholdsmessig» i rettens øyne. Selv om retten ikke har bestridt Mattilsynets funn av skitne og skadde dyr, og skitne fjøs, har det ikke alltid vært tilstrekkelig til å gi oss medhold i at så inngripende virkemidler var riktig, uten å ha først gitt bonden flere sjanser.

NRK har gjennom sine omfattende reportasjer vist dyr som ikke har det bra, og pekt på mulige grunner til dette. I Mattilsynet tar vi vår del av ansvaret for å bedre forholdene.

Vi har dyktige og dedikerte inspektører som hver dag står på for dyrene. Vi gjennomfører flere tusen tilsyn med dyr årlig, og skal bli bedre til å følge opp de alvorlige sakene. Vi utvikler systemer for å kunne dele data med næringen. I dag deler vi for eksempel registreringer om dyrevelferd fra kjøttkontrollen vi har på slakteriene. Samtidig er det et stort potensialt for å dele mer. Vi tror at deling av data kan bidra til økt kunnskap og økt regelverksetterlevelse i næringen, og resultere i bedre dyrevelferd.

Vi jobber målbevisst for å bli bedre til å finne de gårdene der det er størst sannsynlighet for å finne alvorlige regelbrudd, slik at vi kan bruke ressursene våre på de mest alvorlige sakene.

Disse dyreholdene vil vi fortsette å følge opp. Hvis du ikke har evne eller vilje til å følge regelverket, skal du ikke få drive med dyr.


Ingvild Kjerkol: - Klart jeg har lyst på helseminister-jobben

Hun drømmer om flertallsregjering, har lyst på Bent Høies jobb og vil endre kurs i helsepolitikken. Aps Ingvild Kjerkol kommer også med en garanti i podkasten «Kampen om trønderbenken».