Alle er enige om at man ikke bør hetse overlevende fra 22. juli. Samtidig må politiske uttalelser, også fra overlevende, kunne utfordres uten at det defineres som hets, skriver Ole Gjems-Onstad.  Foto: PRIVAT

Diskutere, ikke stemple

Temperaturen i det offentlige ordskiftet er blitt så varm at det av mange oppleves farlig. Et trist eksempel er Adresseavisens leder 8. mai som angrep min kronikk i Stavanger Aftenblad.

Debatten om 22. juli som sykdom eller politikk, eller begge deler, er i ferd med å bli stadig mer konfronterende. Adressas leder anklager undertegnede anklages for å «formørke debatten». Dermed plasseres man innenfor politiske retninger de fleste av oss finner ekle.

LES LEDEREN: 22. juli-debatten fortjener bedre

Alle er enige om at man ikke bør hetse overlevende fra 22. juli. Samtidig må politiske uttalelser, også fra overlevende, kunne utfordres uten at det defineres som hets.

Flere av de overlevende har fremholdt at Norge endelig må våge å ta et politisk «oppgjør» med holdningene bak 22. juli. Ett av mine hovedsynspunkter var at en ekstremismekommisjon kan føre til en stempling av en rekke politiske holdninger som «farlige». Det vil ytterligere begrense en stadig trangere ordveksling.

Å gå mot å bruke 22. juli politisk er ikke et ikke et ytterliggående synspunkt. Så sent som i Aftenposten 9. juni advarte den tidligere Ap-mannen og massemorderens forsvarer Geir Lippestad mot en ideologisering av 22. juli.

Lik flere mener undertegnede at dommen var gal. Ut fra vanlige strafferettslige vurderinger skulle drapsmannen vært kjent utilregnelig. Han var ikke primært en politisk aktør. Uansett hva man måtte mene om det, må faglig basert kritikk av dommen kunne respekteres. Men for dem som vil gjøre 22. juli til en rent politisk hendelse, utløser en slik forståelse av dommen ofte et sinne.

Det må være mulig å ha to tanker i hodet samtidig. Ingen av de myrdede ungdommene på Utøya var skyld i sin egen død. Men et bedre sikkerhetsopplegg kunne stoppet eller begrenset terrorhandlingene.

Det blir underlig når Adressa anklager undertegnede for å ha begått «grove feil» ved å blande sammen Utøya-stranda og det nærliggende Sundvollen Hotell. Alle journalister vet at det å publisere offentlig er som å gå med barberblad i lomma. Feil er uunngåelig. Pressen er generelt rask til å unnskylde sine.

Det blir meningsløst når Adressa omtaler en feil som «falske nyheter, konspirasjonsteorier og usann informasjon». De upresise uttrykkene gjelder i en slags essens det bevisst å spre uriktige påstander mot bedre vitende.

Adressas leder illustrerer hvordan også redaktørstyrte medier lar seg farge av amerikanske cancel-kultur. I stedet for å diskutere, stempler man; ikke primært argumentene, men personen. Undertegnede omtales av Adressa som «professor» med anførselstegn.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!