Rikdom skapt av ærlig arbeid skaper ikke misunnelse, men så lenge vanlige lønnsmottakere må betale etter evne, skriver Anne Marie Sandvik (85) i dette innlegget.  Foto: Karina Lein

Da blir jeg misunnelig

Kari Hovde spør i sin kommentar i lørdagsadressa: «Er det egentlig noe problem at en del er rike – bortsett fra misunnelsen?». Jeg er ikke misunnelig på de rike fordi de er rike, men når jeg får høre at noen av disse rikingene er nullskatteytere, da blir jeg misunnelig.

Når jeg vet at disse nullskatteyterne får titusener i skattelette, mens skatteletten jeg har fått, er spist opp av gebyrer og avgifter opptil flere ganger, da blir jeg misunnelig.

LES OGSÅ HOVDE: Er det egentlig noe problem at en del er rike?

LES OGSÅ: Det kan lønne seg å ha en milliardær i nabolaget

Jeg er ikke misunnelig på for eksempel Odd Reitan fordi han er milliardær. Jeg er tvert imot takknemlig for han har råd til å ta vare på verdier i byen vår. Men at det for han og hans like ikke blir en økonomisk belastning med alle avgifter og gebyrer som må betales. De utgjør jo bare en brøkdel av skatteletten de fått. Det gjør meg misunnelig.

Rikdom skapt av ærlig arbeid skaper ikke misunnelse, men så lenge vanlige lønnsmottakere må betale etter evne, og vel så det, bør de rike også pålegges å betale etter evne til fellesskapet. Da vil grunnlaget for misunnelse forsvinne for de fleste.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook