På årets symposium er det noen av de mest kreative og banebrytende forskerne fra ledende institusjoner verden over som skal dele sine funn med oss, skriver Oluf Dimitris Røe forsker på Lungekreft forskning ved Sykehuset Levanger.  Foto: Dagfinn Albertsen

Biomarkørene – krumtappene i kreftbehandlingen

I kampen mot kreft er det viktig å oppdage symptomene så tidlig som mulig. I tillegg vil vi vite på forhånd hvem som har effekt av behandlingen. Dessverre er dette ofte vanskelig. Her er biomarkører til god hjelp, og vi finner stadig nye og spesifikke markører for forskjellige kreftsykdommer.

LES OGSÅ: Bæsj som kreftmedisin

LES OGSÅ: – Norge er sist til å ta i bruk ny kreftmedisin

Dette er også tema når NTNUs Internasjonale symposium om kliniske kreftbiomarkører starter 15. juni. Årets program handler om blant annet screening av lungekreft, og nye studier på blodprøver som kan hjelpe oss å oppdage kreften tidlig. Nye og bedre kreftbiomarkører vil kunne brukes til å stille diagnose på et tidligere tidspunkt. De vil også kunne bidra til bedre overlevelse ved behandling.

Det har vært spektakulære framskritt innen kreftbehandling de siste årene, spesielt innen målrettet behandling og immunterapi. Allikevel er det et sted mellom 30–80 prosent av pasientene som ikke responderer på behandlingen. Vi mangler stadig gode nok hjelpemidler, som molekyler i blod, billeddiagnostikk, kunstig intelligens osv. som kan rettlede oss. Det betyr at altfor mange får uvirksom behandling og kun «gleden» av bivirkningene.

LES OGSÅ: Vi er kommet til et veiskille der de rike kan få bedre behandling enn andre

I tillegg har vi fremdeles ikke klinisk brukbare biomarkører for tidlig diagnostikk av kreft. Dette er noe som forskere over hele verden er på jakt etter. Biomarkører er altså hjørnesteinen innen såkalt presisjonsmedisin ved kreftbehandling.

Men hva er egentlig en biomarkør? En biomarkør i medisin er en biologisk føler som kan fortelle noe om helsetilstanden og sykdommer. Biomarkører finnes blant annet i blod, spytt, urin, avføring og tårevæske. Men det kan også være en billedanalyse, eller en algoritme. Felles for dem alle er at de kan måles på en objektiv måte.

Det er over 200 ulike kreftformer og vi har ingen generell biomarkør som kan brukes på alle kreftsykdommene. Derimot har mange krefttype spesifikke biomarkører som benyttes i dagens behandling. Det finnes for eksempel biomarkører for brystkreft, og lungekreft. Vi trenger likevel nye markører som er mer sensitive og spesifikke, og som kan fortelle om kreftcellens variasjon og sykdomsutvikling. Ved å tilpasse kreftbehandling til den enkelte person, vil pasienten i mindre grad utsettes for unødig behandling og sjansen for å overleve øker.

På årets symposium er det noen av de mest kreative og banebrytende forskerne fra ledende institusjoner verden over som skal dele sine funn med oss. En pioner på dette feltet er professor Ugo Pastorino fra Universitetet i Milano, som vil presentere sin store screeningstudie på lungekreft. Og oppfinneren av den første blodprøven for tidlig diagnostikk som er godkjent i USA, Nickolas Papadopoulos, vil fortelle om hvordan han kom fram til denne. Vi skal også presentere studiene fra HUNT.

Presisjonsmedisin, som gjør at medisinene tilpasses personen og akkurat den krefttypen vedkommende har, er i startgropen. Det er enormt viktig at vi får gitt rett behandling til rett person. I Norge har man startet en studie der kreftpasienter får gen-analyser for å finne rett medisin, Impress-studien. Studien blir presentert på symposiet.

På Island har genstudier i befolkningen avdekket tidlig symptomer på beinmargskreft. Vi blir stadig bedre på immunterapi, en behandlingsform som gjør kroppen i bedre stand til selv å slå ned kreftcellene. Og professor Karl Johan Malmberg fra UiO vil presentere en helt ny type immunterapi der våre egne Natural Killer Cells aktiveres mot kreftsvulstene.

Annen forskning som gir håp er hvordan kjente medisiner kan brukes på nye kreftformer. Her har Emile Voest fra Nederland ledet en stor studie som gir lovende resultater. Og til slutt må vi nevne Fred Hirsch, opprinnelig trondhjemmer, som nå er en av verdens ledende lungekreftforskere i USA, vil vise oss noen av de store fremskritt i behandlingen av denne forferdelige sykdommen.

Kreft rammer mange, brått og brutalt. Heldigvis blir vi bedre til å oppdage, behandle og redde liv. Men medisin koster. Hvem skal betale, og hvor mye? Vi har invitert etikk-professor Jan Helge Solbakk til å gi sitt syn på prisen av et menneskeliv i presisjonsmedisinens tidsalder. I tillegg skal skuespiller, kunstner og forfatter Coby Omvlee ta oss med på sin personlige reise som ung kreftpasient og senere langligger på sykehus. Er vi leger og forskere nok interessert i pasientenes perspektiv?

Zoom-basert 3rd International NTNU Symposium on Clinical Biomarkers of Cancer, arrangeres 15. til 17. juni. Arrangørene er kreftforskere ved NTNU/St. Olavs Hospital og Oslo Cancer Cluster. Dette zoom-baserte Symposiet (Symposium on Clinical Biomarkers of Cancer) er helt gratis, og alle interesserte kan melde seg på.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!