For mange utviklingshemmede stopper ferie og fritid ved kommunegrensa, om en ikke har private midler til å betale for reise og opphold til kommunalt ansatte, skriver lederen i NFU Trondheim.  Foto: Adresseavisen

Velkommen til Costa del Backyard

Norgesferie i år også. Andre året på rad. Ikke pakketur med «all inclusive» og taxfree. Den nye normalen, for de fleste. Men for noen er selv en norgesferie en drøm, urealiserbar og lar seg ikke gjennomføre. Bli med på ferietur til Costa del Backyard.

LES OGSÅ: Utviklingshemmede er isolerte, innestengte og ensomme

Personer med utviklingshemming reiser i langt mindre grad enn andre på ferie. Kommunen har ikke plikt til å dekke ekstra kostnader når personer med assistansebehov skal på ferie. Assistansen skal ytes av kommunen ut ifra det såkalte oppholdskommuneprinsippet i helse- og omsorgstjenesteloven. Det betyr at ferie og fritid stopper ved kommunegrensa, om en ikke har private midler til å betale for reise og opphold til kommunalt ansatte.

Noen er så heldige at de har pårørende som evner å ta med seg sine på ferietur. Men ikke alle personer med utviklingshemming har nære pårørende. Noen har kun godt voksne foreldre, andre har perifere pårørende som er så slitne at de ikke har overskudd til å være privat assistent for sine. Kommunen har det fulle og hele ansvaret, med de begrensninger det medfører.

LES OGSÅ: Ord skaper holdninger, som igjen skaper diskriminerende handlinger

Resultatet er veldig ofte at en har en reise til Costa del Backyard, hvor trøndersola skinner og malingen på veggen flasser av, litt mer enn i fjor. For trøndere flest kan ferietid også være tid til å male, flikke og pusse opp. Men slik er det ikke for personer med utviklingshemming. Svært få evner å vedlikeholde egen bolig. Ansatte i kommunale omsorgstjenester er ikke ansatt som vaktmestere. Går sluket tett, må rørlegger engasjeres, skal solveggen males, må firma komme. Til tross for at personer med utviklingshemming faktisk er mye hjemme og ikke reiser bort, kan de heller ikke vedlikeholde egen bolig i ferien. Det samtidig med at det er et betydelig vedlikeholdsetterslep i byens boliger for personer med utviklingshemming.

Ola med utviklingshemming sin ferie i år er at dagtilbudet er stengt. At hverdagens rutiner preges av sommervikarer, nye ukjente ansikter. Kommunens egen ledelse erkjenner at sommeren er krevende, fordi en må organisere ferieavviklingen til de ansatte. Imens sitter Ola og Kari og har ferie i bakgården.

Det er likevel håp om at det blir noen turer ut. I år har Trondheim kommune anskaffet sommerkort ved Museene i Sør-Trøndelag i sommer, et tiltak som i fjor var fullfinansiert av Norsk forbund for utviklingshemmede. For hvert av byens fire enheter er det nå en håndfull sommerkort hvor personer med utviklingshemming kan bli med ledsager på tur i Trondheim, men må passe på å være hjemme til bakgården for å rekke vaktskifte. Det kan og være at hele bofellesskapet finner på å ta turen i Ringvebukta for å bade, men om én av åtte går lei, må alle hjem til bakgården.

Nylig har Helsedirektoratet publisert en nasjonal veileder om gode helse- og omsorgstjenester for personer med utviklingshemming. Denne er etterlengtet og viktig. En slik veileder er normativ på hva personer med utviklingshemming kan forvente. Mens det tidligere har vært noen vage anbefalinger, er veilederen klar på overskriftsnivå. Kommunen skal sørge for … Kommunen skal legge til rette for … Kommunen skal bidra til. Det faktum at direktoratet bruker verbet skal, er en tydeliggjøring av ansvar verken kommunal administrasjon eller politisk ledelse kan forklare seg bort fra.

LES OGSÅ: Vi som ikke får delta i diskusjonen om våre egne liv

Da Trondheim kommune behandlet høringsutkastet til veilederen i fjor høst, ble det vurdert at veilederen kan ha en økonomisk konsekvens om veilederen blir vedtatt. Høringsutkastet er nå blitt bearbeidet og enda tydeligere. Det er derav forventning om at de nå bytter «kan» med «skal», slik at veilederen skal ha en økonomisk konsekvens. Alt annet skulle bare mangle.

Trondheim kommune er en stor kommune, og de har et stort ansvar for å gi innbyggerne gode tjenester. Likevel er det stadige oppslag om mangelfulle tilbud og at det er krevende forhold i tjenesteytelsen. Det være seg i samarbeid internt og med pårørende. I år har det har vært førstesideoppslag om varsling og pårørende som har stått frem om uverdige forhold. NFU Trondheim har over tid vært bekymret og det med rette.

Trondheim kommunes eget ombud for oppvekst og helse uttaler i årsrapport til kommunens bystyre at det må mer ressurser til for å se til at byens tilbud til personer med utviklingshemming blir bedre. Det kommer samtidig som direktoratet kommer med sin normative formaning. Byens innbyggere med utviklingshemming fortjener et løft nå. Løftet handler om langt mer enn ferie og muligheten til å reise bort. Det handler om å få til gode, personrettede og individuelle tilbud. Det handler om å løfte hverdagen til å bli meningsfull, inkludert og komme tilbake i samfunnet som folk flest. At personer med utviklingshemming blir sett på som en ressurs og ikke en utgiftspost.

I sommer er alle hjemme, Ola ferierer i bakgården til bofellesskapet. Ansatte i kommunen og folkevalgte står litt friere og kan reise rundt i landet, og kan hende flikke litt på huset hjemme. Men ferietiden er også tiden hvor byråkrater og folkevalgte må ta inn over seg konsekvensene av nasjonale myndigheters klare formaning og ansvarliggjøring. Ny veileder vil ha budsjettmessig konsekvens for Trondheim kommune.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook