Pengene råder nå totalt grunnen innen fotballen. Størst grunn til å være skuffet er kanskje ballen selv, skriver de tre debattantene.   Foto: Kjetil Strand (tegning)

Er fotballen i ferd med å grave sin egen grav?

Grunnen til at vi stiller dette spørsmålet, er prisen på spillere som går fra en klubb til en annen, spillerlønningene og ikke minst at det etter hvert koster enorme summer å følge favorittlaget sitt. Denne prisgaloppen finner sted i alle deler av verdens mest utbredte idrett. Her er noen eksempler:

Engelske Tottenham har nå satt en prislapp på sin egen spiss, Harry Kane. På den står det 1, 44 milliarder kroner. Ja, vi snakker om milliarder, ikke millioner. En milliard kroner er ikke mindre enn tusen (1000) millioner kroner. Det er ufattelig mye penger, mer enn noen av oss kan drømme om å tjene gjennom et helt arbeidsliv. Harry Kane er den sist innmeldte blant milliardgutta. Fra før har vi blant annet Neymar, Rasford, Messi, Ronaldo, Mbappe, Bale, og Haaland. Ja, vi har nå flere spillere som har en prislapp på over en milliard. Neymar var vel den første som passerte to milliarder.

Eller for å sette det i perspektiv: Hva kan man få for en milliard? Jo, man kan kjøpe seg et fly, en Boing 737-800 til 785 millioner, eller hva med to tusen stykk Tesla modell 3?

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Er det monopolpenger? Listen over vanvittig dyre spillerkjøp i fotballen er lang. Er det monopolpenger som benyttes i fotballverdenen? Prisen på en fotballspiller passerte faktisk for flere år siden en milliard. Det samme har også årsinntekten til noen spillere gjort. Flere spillere har årslønner på over 200 millioner og 80 millioner blir betraktet som en dårlig årslønn blant toppspillerne. Messi tjener om lag 1.2 milliarder i året, det vil si 3,2 millioner kroner hver eneste dag. Det er alene mer enn Norges statsminister har i årsinntekt. En mengde toppspillere har årlige inntekter på over 100 millioner.

Spillerne i toppklubbene i England har i snitt en ukelønn på 1,6 millioner kroner. Hva skal folk si, som ikke er fotballspillere? En gjennomsnittlig årslønn i Europa er vel nå om lag 400 000 kroner. Med den lønna har man, etter førti års arbeid, tjent 16 millioner. Det er omtrent hva Messi tjener på en uke. De spillerne som «bare» tjener 80 millioner, har ei ukelønn på 1,5 millioner. Blir en spiller bedre når han får en milliard i årslønn, enn om han må nøye seg med femti millioner?

Dyrt for familiene. Men det er ikke bare prisen på spillerne som øker. Det gjør også prisene for oss som elsker fotball og vil se våre favorittlag. Prisene både på enkeltbilletter og sesongkort har økt de siste årene. Dette gjør at ute i Europa, har ikke lokalbefolkningen råd til å se sitt eget favorittlag. Tribunene på de største arenaene fylles med tilreisende som betaler blodpriser gjennom ulike bookingbyråer for å få tilgang til en aller annen arena. Å se fotball på TV har også blitt en dyr fornøyelse. Selskapene med TV-rettighetene øker prisene hvert år. 150 kroner fra det ene året til det neste, så en hundrelapp og ytterligere en. Ja, det spretter bare i været.

Nå mener selv de mest fotballgale av oss at grensen for hva vi vil betale, er nådd. Det er mange som nå avslutter sine TV-avtaler og det blir færre av oss drar på fotballturer ut i Europa. Vi tror fotballen, med den utvikling vi her har beskrevet, ikke lenger blir en idrett for alle. Derfor til dere klubbeiere, arabiske prinser, russiske olje- milliardærer og oligarker, multinasjonale selskap, spillere, FIFA, og TV-selskap: Ikke la grådigheten få ødelegge det som så mange av oss elsker. Vi snakker om verdens herligste og største idrett, fotballen.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!