Roar Lund Larssen savner NSB etter en ubehagelig tur med buss for tog med SJ. 

Togtur med bismak

For noen år siden bestemte myndighetene å konkurranseutsette anbud på drift av den skinnegående bedriften Norges Statsbaner, en bedrift som hadde fraktet nordmenn på skinner i minst 150 år. Det kom som ventet flere tilbud, men det var svenskene som vant eller SJ som det heter. Som et «ess» hadde SJ en tanke i hodet, men som ikke ble opplyst, nemlig buss for tog. Det er ikke bare svenskene som hadde dette utrykket buss for tog. I Norge er buss for tog synonymt og nødvendig ved skade på skinnegangen, ras snøproblemer osv.

LES OGSÅ: Valget må bli et sporskifte!

Nå en dag skulle jeg og min litt funksjonshemmet frue ta toget fra Oslo til Trondheim. Alle avganger vi søkte på var buss for tog fra Lillehammer. Ved ankomst Lillehammer ble det over høyttaleren meddelt at dette var togets endestasjon og at reisende til Trondheim måtte flytte over til perrong fire og grønn buss som gikk om ti minutter. Med en tung koffert i hver hånd og fruen som klamret seg til rekkverket ned to etasjer, så en lang gang og så opp to etasjer. Så var det å finne den grønne buss som var svart. Da var vi sist i køen.

LES OGSÅ: Synes du det har blitt lettere å reise med toget?

Det var en buss på en- og en halv etasje. Alle seter på første plan var selvfølgelig opptatt. Det var et loft i bussen med en cirka 50 centimeter bred trapp i vinkel, og hvor det var plasser. Her måtte voksne personer gå krumbøyd da det var lavt under taket. Da vi endelig kom på plass så registrerte vi at det befant seg minst 15 utenlandske arbeidsfolk i bussen. Disse hadde før påstigning inhalert nok nikotin til å overleve bussturen. Enhver som har opplevd ånde fra en røker vet hvordan det lukter. Her kunne vi gange opplevelser med femten. Vemmelig. Plutselig begynte busse å gå, det var ingen som ønsket velkommen om bord, ingen melding om bilbelte. Det var noen stopp underveis, med melding nå ankommer vi til det og det stedet. To minutters stopp.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Å, hvor vi savnet NSBs vogner hvor vi kunne bevege oss litt rundt, gå til spisevogna og få litt kaffe og mat og drikke. I bussen satt vi klamt og trangt. WC var i første etasje, et klaustrofobisk rom felles for kvinner og menn. Da måtte vi opp og ned den smale trapp. Ikke helt enkelt med noe funksjonshemming. Turen var som beskrevet ikke noen god og ønsket opplevelse.

Spørsmålet man kan stille seg er: Skulle SJ bare frakte personer samme på hvilken måte. Var det ikke jernbanedrift som var forutsetningen, og har myndighetene blitt «lurt» av svenskene? Er det stor profitt som er målet? Slik vil vi ikke ha det i Norge! Jeg anmoder ansvarlige myndigheter snarest få slutt på denne praksisen.

LES OGSÅ: #minvalgkampsak Politikerne har sine valgkampsaker. Hva er din? Send innlegg til debatt@adresseavisen.no.


Kampen om trønderbenken: Ask Ibsen Lindal (MDG)